Jegere – hjelp grunneierne,
unngå rådyrlam i fôrhøsteren

Hvert år blir mange rådyrlam kvestet og drept i slåtten.  Mange dyretragedier som oppleves som trist for traktorføreren, og går hardt ut over tilveksten i rådyrbestanden.
Vidar Holthe i Skogeierforbundet mener vi med enkle midler i mange tilfeller kan unngå å kjøre i hjel mange av rådyrlammene.

Tekst: Vidar Holthe og Ivar B. Johansen
Foto: Vidar Holthe

Sett opp enkleste slag fugleskremsel mener Vidar Holte. En staur med en kraftfôrsekk på for hver 50 meter kvelden før enga skal slås, og råa vil mest sannsynlig ta med seg lammene ut av jordet i løpet av natten.

Reven
Nest etter reven representerer fôrhøstere og slåmaskiner den største dødsårsaken for små rådyrlam.  I enkelte områder kan så mye som 30 – 40 % av årets lam bli drept i slåtten.Problemet har økt de senere årene.  Slåtten ble tidligere stort sett foretatt en god stund etter St. Hans for at høyet skulle tørkes.  Det ble også kjørt så vidt sakte at det var muligheter til å oppdage et lam foran knivene.Nå slåes det siloslåtter fra slutten av mai og gjennom hele juni måned.  Fôrhøsterne går rimelig sakte, mens skiveslåmaskinene kjøres med så stor fart at det ikke er muligheter for føreren til å se noe som helst, eller for lammene til å komme unna.

Gaupa
Rådyrlammene fødes stort sett fra slutten av mai til midten av juni, med noen slengere før og etter. De første to ukene har rådyrlam, og også flere andre dyr, en trykkerefleks, hvor de bare blir liggende helt stille ved fare.  Det er god overlevelsesstrategi i mange faresituasjoner, men ikke ovenfor slåmaskinkniver.
Problemet med nyfødte rådyrlam i åker og eng har også blitt større i enkelte distrikter etter at gaupa lokalt har etablert tette bestander.  Dette har ført til at rådyrene i større utstrekning enn tidligere oppholder seg på jordene for å unngå å bli overrasket av gaupa.  Dermed er det flere som er i fare for å bli slåmaskinens offer.

Hva har vært prøvet?
Nedover på kontinentet har bønder og jegere forsøkt ut alle mulige tiltak for å redusere tapet av rådyrlam i åker og eng.
Noen har bygd på slåmaskinen eller fôrhøsteren en bom som rekker en skårbredde innenfor det som slås, for der å henge på noen kjettingstumper som subber ned i gresset.  Eller de har montert på en forlenger på eksosrøret slik at eksos blåses ned i enga.  Ikke noe av det hjelper.
Det har vært gitt råd om å starte og slå enga fra midten og utover mot jordekantene, slik at viltet hele tiden skal ha muligheten til å trekke ut av jordet mens de ennå har skjul i den uhøstede delen av enga.  Dette er nyttig for åkerrikse, rapphøns og fasaner, og i en hvis grad for hareunger.  Det hjelper ikke for rådyrlam som er så små at de trykker helt fast.  Denne måte å legge opp slåtten på er også bare aktuell ved bruk av forhøster, hvor det gjerne tar betydelig tid fra man starter slåtten til den er ferdig på samme jorde.

Scannere
I Tyskland markedsføres nå en rekke forskjellige infrarøde scannere.  Dels håndholdte, dels montert på en bom og med display på dashbordet i traktoren.  Teknikken har sin begrensning, men virker ganske bra på varme lam i kaldt duggvått gress tidlig på morgenen.  Kostbart og arbeidsintensivt er det.  Så langt er det nok mer interesse hos selgerne av produktet enn kjøperne.
Noen forsøker seg også på å gå manngard med vel dresserte hunder.  Det er imidlertid begrenset hva en hund finner siden små lam nesten ikke utsondrer lukt.  Det er jo det som er deres forsvar mot å bli tatt av rovdyr.

Fugleskremsler
Tilbake står det relativt enkle: Sett opp enkle fugleskremsel kvelden før enga skal slås.  Det skal ikke mer til enn en 2,5 m høy staur med en kraftfôrsekk eller en velbrukt skjorte - jakke med mannesvette.
Skremslene settes opp med ca 50 m mellomrom litt ut i enga i denne delen av jordet, eller de jordene og løkkene, hvor en vet at det er sannsynlig at det kan ligge rådyrlam.  Den voksne råa blir gjerne så urolig av dette fremmedelementet at hun i løpet av natten vil ta med seg lammene ut av jordet og inn i nærmeste skogholdt.  Med et slikt enkelt tiltak kan en fort redusere sjansen på å kjøre i hjel rådyrlam med 70 – 80 %. For travle bønder bør det være mulig å mobilisere den som leier jakta eller andre interesserte jegere til å hjelpe seg.
Men husk at det fort skjer en tilvenning til fugleskremsel som ikke flyttes.  Ble det ikke noe av den planlagte slåtten dagen etter, må skremslene tas ned for å settes opp igjen rett før det skal slås.

Bambifaktor
Også i en kornåker er rådyrene utsatt for større fare en før.  De faste sprøytesporene i en ellers tett åker er fristende liggeplasser for lammene.  Med gjentatte overgjødslinger og sprøytinger er det nettopp en fare for at lammene kommer under traktorhjulene.Ingen av oss ønsker å være skyld i de dyretragediene som ihjelkjørte rådyrlam representerer.  Her er det en høy ”bambifaktor” ute og går.  For landbruket er rådyrkadavre som forsvinner inn i siloen også en risikofaktor.  Enkelte ganger får man alvorlig bakterievekst og forgiftning i foret forårsaket av de døde lammene.