Postskytteren

Ofte er det de samme postjegerne år etter år skyter de fleste elgene uansett hvor de blir plassert i terrenget. Skyldes det flaks? Neppe!

Kanskje særlig i klare, rimfrosne oktobermorgener er det mange posteringsjeger som spolerer sine sjanser allerede mens de er på vei ut i terrenget. Slamrende stolsekker som klapper metallisk mot geværet, og ilter morgenhoste etter dagens første røyk er lyder som bærer langt og vekker elgens mistenksomhet.

Når vi kommer frem til posten er det bestandig noen som må rydde vekk tørrkvist for å ha bedre skytefelt. Eller så er det kroppen som har behov for å gjøre det som burde vært gjort før man forlot heimen.

Elgens lukt og hørsel er ganske imponerende. Synet er derimot ikke spesielt utviklet, og den stoler som regel ikke bare på det, men vil gjerne ha bekreftet oppfatningen ved hjelp av hørsel og lukt.

Dermed er det ikke sagt at det er det samme hvilke farger du har på jaktklærne. Skrikende og glorete farger som avviker fra terrenget er dårlig egnet, men sikkerhetsmessig er det lurt med en rød caps eller lignende.

Hvis vi er oppmerksomme på hvor lite som skal til for å ødelegge en god jaktdag, har vi langt større muligheter for å ta oss frem til posten uten å lage unødvendig støy og lukt. Og ikke minst forbli ubemerket for de dyrene som måtte befinne seg i terrenget. Derfor er veivalget frem til postene av avgjørende betydning.

Det har ingen hensikt at jegerne beveger seg like lydløst som ”ånden som går” hvis vindretningen er slik at Fantomet værsetter hele det aktuelle terrengavsnittet.

Den effektive og erfarne jeger har gjerne på ”følelsen” hvor det kan stå elg. Det kan og hende at de står nær traseen han velger frem til posten. Eller de kan komme smygende når de blir støkket av andre jegere eller hundeføreren.

En jeger med en slik innstilling har store forutsetninger for å skyte elg, da alle tanker og handlinger er veloverveide og gjennomtenkte.

Det kan være problematisk å holde konsentrasjonen på topp gjennom en hel dag, men en god dag på elgjakt skal kjennes på kropp og sjel når man kryper til køys om kvelden.

De første dagene av jakta beveger elgen seg relativt ubekymret, men ettersom tiden går og jakttrykket øker blir den raskere og mer lettskremt. Jakttrykket er summen av alt kontakt mellom elg og aktiviteten i skogen. Elgen blir stresset, urolig og lite villig til å gå frem på åpne flater.

Jørn Espen Veidahl