Ny jaktdag.

 

 
 Ny jaktdag. Den syvende strake av årets elgjakt. Jeg hentet Martin Bernardsen på Sperrebotn kvarteret før jaktlaget skulle møtes på vår plass på "saga". Martin hadde meldt seg på tilbudet om å bli med meg for å se hvordan elgjakta foregår hos oss i Våler Østre Elgjaktlag. Min lillebror Ole, som også er medlem av ungdomsgruppa, var deltagende jeger under jakta i år. Slagplanen for dagen ble lagt på morgenmøte og vi bestemte oss for å jakte Stanger-Vestland-Fjell. Mitt favoritterreng forøvrig. Laget hadde felt 13 elg av en kvote på 22 frem til nå, og vi la begrensning på å skyte voksne kuer. Tydelig store voksne hodyr skulle spares. I tillegg freder vi jo ku med èn kalv. Har kua to kalver kan vi ta den ene. Slik har vi praktisert i årevis.
 
    Terrenget vi skulle jakte over er stort og vi bruker to hundeekvipasjer. Martin og jeg skulle gå med elghunden Balder i Stanger-Vestland og Egil gikk Fjell med elghundene Tuva og Alene. Slik var ihvertfall startplanen, men det er umulig å forutsi en jaktdag :-) Og denne dagen ble en dag med sjeldent mye å gjøre.
 
    Det var en fin jaktmorgen med flere plussgrader, lettskyet vær og sør-sørvest vind. Vi som hundeførere avventer til postrekkene er på plass før vi går inn i terrenget og slipper hund. Lillebror Ole fikk skutt en kalv i fra ku med to kalver på tur på post så dermed måtte vi avvente litt til de hadde vommet den.
     Det gikk toppen et kvarter etter slipp før Balder stakk nesen i været og dro avgårde. Kort tid etter ble det uttak på elg. Både storebror, Egil, fatter og jeg har skaffet oss Garmin GPS hundepeilersystem til denne sesongen, og det er noe vanvittige greier. Kommer tilbake til hvorfor etterhvert. Losen til Balder beveget seg noen hundre meter før det stoppet. Martin og jeg kunne stille innpå. Vi visste enda ikke hvilken type elg som Balder hadde funnet. Vi smøg oss forsiktig nærme skritt for skritt. Plutselig kom elghunden Alene over fra Egil. Hun hadde hørt Balder og ville gjerne være med. Det ble imidlertid for mye for elgene med to hunder i los så de dro avgårde. Og Martin og jeg hadde knappe 50 meter igjen før vi hadde fått elgkontakt! Ergelig. Det strøk sørover og jeg var temmelig sikker på at elgene ville krysse dalen der fatter satt post. Men de unngikk han såvidt. Elgene med Balder og Alene på sporet var nå over i Fjellskogen og stoppet ved ei stor myr. Der ble det en klingende los med to hunder. Egil var jo i området så han skulle stille innpå. Aberet nå var jo at han hadde jo Tuva rundt seg og når de nærmet seg losen ville hun også slå seg på. Og da dro det selvfølgelig avgårde igjen når hund nr.3 kom på losen. Lillebror Ole hadde godposten på Fjellbanen og fikk en okse på post. Dermed skjøt han sin elg nr.2 for dagen og sin tredje noensinne. Martin kan skrive under på at det kom et lite gledeshyl fra meg da! Og på sporet av oksen kom tre elghunder! nevnte jeg at en jaktdag blir aldri som man tenker? Martin og jeg måtte tilbake til bilen for å kjøre rundt til Ole og hente Balder på fallet der, men fikk brått beskjed om at Alene og Tuva hadde gått i fra fallet hos Ole og loset nå på andre dyr! Men det hadde passert uten at Ole så de og gått ut av drevet. Jeg så på GPS-peileren hvor hundene hadde retning og kjørte for å prøve å avskjære de. Ved en hogstflate kom ei voksen elgku og hundene ikke langt etter. De ville ikke høre på meg og fortsatte så dra dro vi for å hente Balder. Mens vi sto på elgfallet hos Ole kom jaggu elgkua tilbake igjen og siden Balder var løs føk han etter. Kua dro på en liten runde og passerte rett i nærheten av to poster før ho tok retning ut av terrenget. Nok en gang så jeg på peileren hvor det bar og tok Jeepen for å avskjære på nytt. Dieseldrev kaller jeg det :-) Vi rakk ikke frem så vi så kua passere, men jeg stoppet på sporet, åpnet bakluka, Balder kom og hoppet rett inn i buret. Egil hadde nå fått tak i sine to hunder så vi kunne fortsette på hver vår kant igjen.
 
    Nytt utgangspunkt for Martin og meg, men etter toppen 10 minutter fant Balder elg igjen. Disse ville ikke stoppe og valgte av en eller annen merkelig grunn ei snål rute. De passerte over flere jorder, over hovedveien og gikk ut av drevet og opp i noen smålugger mot bebyggelsen på Kypros. Nok en gang gikk vi tilbake til bilen for å kjøre dieseldrev etter Balder og nok en gang kunne jeg se på gps-peileren hvor det bar og denne gang rakk vi frem så vi så ei elgku med to kalver passere en grusvei. Jeg stoppet på sporet, åpnet bakluka, Balder kom og hoppet rett inn i buret. Dette er forøvrig noe som er totalt bannlyst hvis man har unghunder. Ønsker man hunder som jager og jager, og ikke kommer tilbake fordi de forventer at "far" kommer og henter meg så er det glimrende, men ikke ellers. Men Balder skjønner tegninga, og for å spare postene for timevis med ventning på at hund skal gi seg og komme tilbake er det greit. Nevnte jeg foresten at en jaktdag aldri blir som man tenker?
 
    Nok en gang satte Martin og jeg i gang med drevet på nytt. Og sannelig fant vi elg igjen relativt kort tid. Nå så jeg dyrene i det de gikk avgårde, ku og kalv. Balder dro etter i godt driv. Det tok en runde sørover og kom faktisk tilbake og stilte seg i los ikke langt unn oss. Losen sto i ei grantett og vi kom oss innpå rundt 70 meter uten å se hva det var. Det beveget seg 300 meter før det stoppet igjen. Denne gang på ei åskule mer oversiktlig. Vi var på rundt 70 meter igen da et hodyr kom tilsyne. Jeg hadde hele bredsiden og optimal skuddmulighet, men forventet at kalven også ville dukke opp. Det var jo ku og kalv vi så i uttaket. I en slik situasjon skyter man jo kalven først, men i vårt tilfelle er jo begge fredet. Kua gikk litt i fra oss og Balder hang rett i hælene på kua. Ingen kalv? Jammen? Var det flere dyr i uttaket som vi ikke så? Har Balder byttet losdyr? Nå ble jeg usikker. Jeg siktet jo på ho og syns ho hadde et litt for stort snyteskaft, men ho var lita i kroppen. Var det kvige? Vi må stille innpå igjen og vurdere på nytt. Men tro det eller ei. Egil var nå ferdig med det området han skulle gå igjennom og var på tur over for å ta en liten teig sør for der jeg var. Losen til Balder beveget seg i mot Egil og nok en gang kom Alene innpå losen, og nok en gang beveget det skikkelig på elgen. Den tok en skikkelig runde, men kom ikke ut hos noen poster. Det dreiet rundt Martin og meg og stoppet et stykke nord for oss igjen. Jaja, ikke noe annet å gjøre enn å legge beina på nakken og komme seg nærmere. Etterhvert som vi nærmet oss slakket vi av på tempoet, passet på å ha riktig vind og startet å smyge innpå. Men elgen bestemte seg for å gå før vi fikk sett noe. Nå dro det sørover igjen og krysset faktisk ei dråge vi kaller for "Stangerhullet" for tredje gang i dag. Rene harelosen! Elgen roet seg etterhvert og det ble ganglos sørover og østover og elgen kom etterhvert frem hos Egil som fikk skutt. Da var klokka langt på dag og vi hadde 3 elger som skulle fraktes ut av skogen og flås så da brøt vi opp jakta for å hente elg. En merkelig jaktdag som ihvertfall ikke manglet innhold!