FELLESBESTEMMELSER.......... 5
1 ARRANGØRREGLEMENT....... 5
1.1 Nødvendige tillatelser 5
1.2 Stevneledelse................... 5
1.3 Sikkerhetsrutiner......... 5
1.3.1 Opptreden med skytevåpen 5
1.3.2 Bæring av våpen.. 5
1.3.3 Annen deltakers våpen og ammunisjon.................. 6
1.3.4 Sikkerhetsregler/sikkerhetsmerke.... 6
1.3.5 Sikkerhetsrutiner i forbindelse med skyting på bevegelige eller faste flyttbare mål.................. 6
1.3.6 Visitasjon av våpen....... 6
1.3.7 Standplassen................ 6
1.3.8 Standplassleders ansvar 6
1.3.9 Røyking på standplass 6
1.4 Jury...... 6
1.5 Resultater 7
1.6 Premiering 7
1.7 Rapport om avholdt stevne......... 7
1.8 NJFFs premier til NM................ 7
1.8.1 Premier til LM og FM............ 7
1.8.2 Klasseføringskort/påmelding............ 8
1.9 Materiell 8
2 DELTAKERREGLEMENT.......... 8
2.1 Deltakelse i NJFFs godkjente terminlisteførte stevner....................... 8
2.1.1 Medlemskap i flere foreninger tilsluttet NJFF......... 8
2.1.2 Lagskyting med 3 deltakere gjeldende for NM og LM............ 8
2.2 Startkontingent............. 9
3 ORDENSREGLER PÅ SKYTEBANEN 9
3.1 Se sikkerhetsregler for skytebanene på siste omslagsside i regelheftet....................... 9
3.2 Opprop. 9
3.3 Lading.. 9
3.3.1 Lading.................. 9
3.3.2 Sikteøvelser.................. 9
3.4 Hørselvern 9
3.5 Doping/berusende midler 9
3.6 Bortvisning..................... 10
3.7 Protester 10
3.7.1 Protest på standplass................ 10
3.7.2 Protest på gjennomføring av skytingen 10
3.7.3 Skriftlig protest... 10
3.7.4 Disiplinærsaker........... 10
4 STEVNER. 10
4.1 Søknad om stevner (LM-FM-Å) 10
4.1.1 Tidspunkt for LM.... 11
4.2 Behandling av søknader om stevner 11
4.3 Terminliste..................... 11
4.4 Godkjente figurer til NJFFs konkurranseskytinger 11
5 NORGESMESTERSKAPENE (NM)............... 11
5.1 Søknad om tildeling av NM........ 11
5.2 Tidspunkt for arrangement av NM.... 12
5.3 Bekjentgjørelse av NM 12
5.4 Påmelding til NM...... 12
5.5 Godkjenning av NM-opplegg/bane.................. 12
5.6 Rapport om avholdte NM.............. 12
6 NJFFs FERDIGHETSMERKER............. 13
6.1 Minstekrav til NJFFs ferdighetsmerker......... 13
6.2 NJFFs elitemerker..................... 13
7 KLASSEINNDELING................. 13
7.1 Generelle regler for klasseinndeling.............. 13
7.2 Opprykk i klasse....... 14
7.3 Nedrykk i klasse....... 14
7.4 Gjesteklasse..................... 14
7.5 Sammenslåing av klasser..................... 14
8 TILLATTE VÅPEN, AMMUNISJON OG SKYTE-STILLINGER 15
8.1 Haglgevær 15
8.1.1 Ammunisjon til haglgeværskyting på permanente godkjente 15
skytebaner i regi av NJFF................ 15
8.1.2 Sortkrutt og sporlys... 15
8.1.3 Utgangstilling for haglgeværskyting....... 15
9 STANDPLASS - STANDPLASSLEDER/DOMMER........................ 15
10 Grenser for inndeling av landsdeler ‑ landsdelsmesterskap i skyting...... 15
11 FORSIKRING 16
11.1 Ansvarsforsikring......... 16
11.2 Forsikringssummer......... 16
SPESIELLE REGLER FOR HAGLSKYTTING..................... 17
12 JEGERTRAP........................ 17
12.1 Jegertrapbanen............. 17
12.2 Kastemaskinen................ 18
12.3 Stevneprogram............... 18
12.3.1 Arrangement og stevner................ 18
12.4 Skyteledelse.................. 18
12.4.1 Autorisert dommer.. 18
12.4.2 Dommers ansvar/oppgaver........ 18
12.4.3 Sidedommere.............. 19
12.4.4 Usportslig opptreden/advarsel... 19
12.5 Skytterens plassering 19
12.6 Gjennomføring av skyteserie 20
12.7 Opprop av due....... 20
12.8 Resultater..................... 20
12.9 Omskyting 20
12.9.1 Regler for omskyting individuelt 20
12.9.2 Regler for omskyting for lag..... 21
12.9.3 Patroner til omskyting 21
12.9.4 Alternativt forslag til premiering 21
12.10 SKYTEPROGRAM FOR NM I JEGERTRAP 21
12.10.1 Normalserie................ 21
12.10.2 NM - finale.... 21
12.11 Resultater i klassene ved NM i jegertrap 21
12.12 Skyteprogram for LM og FM.............. 22
13 FIGURJAKT........................ 22
13.1 Løype - valg av terreng.... 22
13.2 Antall poster....... 22
13.2.1 Figurene 22
13.2.2 Figurenes montering 22
13.3 Stopplakat og framrop av deltakere 23
13.4 Våpen, ammunisjon og skytestilling.................. 23
13.5 Standplassleder........... 23
13.6 Deltakerkort................ 23
13.7 Poengberegning.............. 23
13.7.1 Poeng pr. figur........ 23
13.7.2 Finaleskyting i NM.... 23
13.7.3 Omskyting ved NM - LM - FM 24
13.7.4 Rangering i klasse..... 24
13.7.5 Det er bom når skytteren: 24
13.7.6 Reglement for figurjaktdeltakeren.... 24
14 JAKTSTI 24
14.1 Løype - valg av terreng.... 24
14.2 Antall poster....... 25
14.3 Figurene og montering av disse..... 25
14.4 Våpen og ammunisjon..................... 26
14.5 Standplassleder/standplassfunksjonær. 26
14.5.1 Standplasslederens oppgaver 26
14.5.2 Øvrige standplassfunksjonærers oppgaver 26
14.6 Deltakerkort................ 26
14.7 Poengberegning/anvisning..................... 26
14.7.1 Poengberegning pr. figur................ 26
14.7.2 Det er bom når skytteren: 27
14.8 Rangering i klasse....... 27
14.9 Finaleomgang i NM........ 27
14.9.1 Omskyting ved NM-LM-FM.. 27
14.10 Reglement for jaktsti 27
15 LERDUESTI........................ 28
15.1 Generelt. 28
15.2 Skyteprogram................. 28
15.3 Lading og skyting 28
15.4 Vanskelighetsgrad i en riktig opplagt løype........ 29
15.5 Påmelding 29
15.6 Skytestillinger.............. 29
15.7 Våpen, ammunisjon og skytestilling.................. 29
15.8 Prioritering i klasser... 29
15.9 Prioritering av stevnevinner..................... 29
15. 10 Mesterskapsomgang i NM..................... 29
15. 11 Mesterskapsomgang i LM og FM........ 30
16 REGLER FOR NORDISK JAKTSKYTING SOM NORSK GREN............. 30
16.1 Generelle bestemmelser.................. 30
16.1.1 Mål 30
16.1.2 Grener.... 30
16.1.3 Konkurransens varighet................ 31
16.1.4 Opplegg og premiering 31
16.1.5 Omskyting og prioritering av rekkefølge 31
16.1.6 Sikkerhetsbestemmelser................ 31
16.1.7 Ordensregler................ 31
16.1.8 Jury - sammensetning og arbeidsoppgaver........ 32
16.1.9 Protester 32
16.2 Regler for nordisk jaktskyting med hagle. 32
16.2.1 Generelt. 33
16.2.2 Jegertrap - 25 duer... 33
16.2.3 Lerduesti - 24 duer... 33
16.3 Regler for nordisk jaktskyting med rifle. 34
16.3.1 Generelt. 34
16.3.2 Løpende elg, 10 skudd 34
16.3.3 Stillestående rådyr - 10 skudd..... 36
16.4 Jaktfeltløype................ 37
16.4.1 Figurer... 38
16.5 Bekledning..................... 38
16.6 Feil på våpen og ammunisjon..................... 38
16.7 Regler for uttak av Norges landslag til Nordisk mesterskap..................... 39
17 NORDISK MESTERSKAP I JAKTSKYTING........................ 39
18 INSTRUKS FOR NJFF`S REPRESENTANT VED NM-ARANGEMENTER I JAKTSKYTING........................ 40
Arrangør av godkjent terminlisteført stevne plikter å sette seg inn
Gjeldende "Regler for jaktskyting" og følge disse.
All skyting og aktivitet på jaktskytebanene skal legges opp innenfor rammen av gjeldende miljø- og sikkerhetsforskrifter.
For at en ny øvelse skal tas med i NJFFs program, og for at det skal kunne arrangeres NM, LM og FM i vedkommende øvelse, må den ha vært utprøvd og ha en viss tilslutning i minst 1/3 av NJFFs fylkeslag over 3 år.
Arrangøren plikter selv i god tid før arrangementet å sørge for å innhente nødvendige tillatelser fra grunneier og offentlig instans, f eks. lensmann/politi/politimester.
Det skal ved alle godkjente, terminlisteførte stevner være en stevneledelse bestående av minst: en stevneleder, en standplassleder for hver post, en kontrollør og en stevnesekretær.
Standplassleder skal være autorisert dersom slike kan skaffes.
I tillegg oppnevnes stevnefunksjonærer etter behov.
Stevneledelsen plikter å påse at de pålegg som er gitt arrangøren blir fulgt opp.
Stevneleder skal før stevnet kontrollere at banene er justert i henhold til gjeldene regler.
For å sikre at våre baner til enhver tid er i en tilstand som svarer til kravene til godkjenning, skal det opprettes en intern kontrollfunksjon. Det er fylkeslagets ansvar å jevnlig kontrollere banenes tilstand.
Hvert faste skytebaneanlegg skal ha sin skytebaneinstruks. Denne instruks skal utarbeides av baneeieren, og inneholde regler for orden på banen, skyteledelse, sikkerhetsmessige tiltak og bestemmelser om sikkerhetsmessig kontroll av anlegget.
Instruksen skal være godkjent av politiet.
Baneeieren har plikt til å påse at instruksen er kjent for og følges av alle som benytter banen.
En kopi skal derfor til enhver tid være oppslått på banen. Husk å følge opp den i instruksen pålagte meldeplikt. f.eks. annonser, flagg, skilt m v. jfr. Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988 utgitt av Justisdepartementet, GP-6174.
Alle plikter å ta vare på og bruke sitt våpen og sin ammunisjon i henhold til våpenlovens bestemmelser.
Våpenet skal bæres åpent og tomt for ammunisjon, brukket eller med tilbaketrukket sluttstykke og med løpene pekende opp eller ned mot bakken. Dette gjelder ved flytting fra standplass til standplass og fra post til post i en løype/sti. Dersom våpenet har løse magasiner, skal disse bæres adskilt fra våpenet.
Berør ikke annen deltakers våpen ammunisjon og utstyr uten vedkommendes samtykke.
På alle skytebaneanlegg skal plakaten "Sikkerhetsregler på skytebanen" være slått opp godt synlig. Likeså skal det minimum være ett sikkerhetsmerke i størrelse minst 40 x 40 cm i rød og hvit farge. Merket skal under skyting være plassert i anvisergrav eller kastemaskinhus. Det skal brukes så snart det f.eks. oppstår feil ved anlegget, eller annet som nødvendiggjør at skytingen skal stanses.
Ved stevner hvor det skal avvikles skyting på bevegelige eller faste flyttbare figurer mv. som f.eks til jaktsti, figurjakt, jaktfeltskyting eller presskyting, skal området hvor slik skyting skal foregå, på forhånd godkjennes av politiet. Det må legges vekt på at de som betjener flyttbare mål, figurer, kastemaskiner e.l. samt anvisere, publikum eller andre er i absolutt sikkerhet. Det skal dessuten i god tid på forhånd, gis melding om stevnet til lensmann/politi på stedet.
Geværet skal visiteres før skytteren forlater standplass. Ved flytting mellom standplassene skal sluttstykket være i bakre stilling. Brekkvåpen skal være brukket.
Løse magasiner skal tas ut under visitering av våpenet, og skal bæres adskilt fra våpenet ved forflytning.
Standplassen og tilstrekkelig område rundt skal være klart avgrenset slik at det gir god plass for selve standplassen(e), standplassleder/dommer og nødvendig utstyr og funksjonærer. NJFF har eget studiehefte om standplassledelse og anvisning.
Standplassleder/dommer leder skytingen og har ansvar for sikkerheten på standplass. Han skal påse at skytereglementet for den aktuelle gren blir fulgt.
Han har også ansvar for at kontrollister blir ført, samt at de i reglementet foreskrevne standplassledere, sidedommere, anvisersjef osv. er på plass.
Det er ikke tillatt å røyke på standplass. Gjelder både deltakere og funksjonærer.
Terminlisteførte stevner skal overvåkes av en jury bestående av 3 medlemmer. Juryen oppnevnes av stevneledelsen blant deltakerne. Jurymedlemmene må ha god kjennskap til reglement og praktisering av dette. Arrangørens egen representant skal være juryens formann. Dersom jurymedlem legger inn protest, eller en som er involvert i protesten kommer fra samme klubb som et av jurymedlemmene, medfører dette at medlemmet må tre ut av juryen, og nytt medlem oppnevnes. Juryen fatter beslutning med alminnelig flertall. Juryens avgjørelse er endelig, og skal gjøres kjent ved oppslag.
Juryens oppgaver er:
a) Før stevnet begynner:
· å kontrollere at arrangementet er godt og riktig tilrettelagt.
b) Under skytingen:
· å påse at reglene følges, og bl. a gjennom stikkprøver eller på
annen måte, kontrollere våpen og ammunisjon,
· ved siden av standplasslederen/dommeren treffe avgjørelser vedrørende teknisk feil eller andre forstyrrelser av skytingen,
· å behandle skriftlige protester,
· ved minst en representant å være tilstede i skytebaneområdet under stevnet,
· dersom det under stevnet er innlagt protest, skal denne samt juryens avgjørelse vedlegges resultatlisten.
De oppnådde resultatene skal så snart som mulig inn på resultatlisten.
Resultatene skal kunngjøres så ofte som det er praktisk mulig gjennom oppslag av datalister eller på annen måte som arrangøren finner hensiktsmessig.
Det skal deles ut premier til 1/3 av deltakerne. Er tallet ikke delelig med tre i en klasse, deles det ut en ekstra premie i vedkommende klasse. I klasse D1 skal premieringsprosenten være minst 50 %. Verdien av første premien skal være lik i alle klasser med mer enn 3 deltakere.
Ingen premie skal ha lavere verdi enn 60% av startkontingenten.
Hvis noen deltakere har likt resultat og ikke kan rangeres, skal de ha like premier, også førstepremier. Er det oppsatt gavepremier til en delt plassering skal det skytes om. Ved stevner hvor det er finaleomgang, kan denne gjelde som omskyting.
Premiene utdeles ved arrangementets avslutning. Premieutdelingen bør legges opp slik at arrangøren begynner med aldersbestemte klasser, og at kåring av mester kommer til slutt.
Arrangøren er ansvarlig for å oversende uavhentede premier til den foreningen vedkommende skytter representerer.
Når godkjent stevne er avholdt, plikter arrangør å sende inn fullstendig resultatliste innen 14 dager til fylkeslaget v/sekretær eller annen som fylkeslagets styre har bestemt. Disse sørger for å føre liste over samtlige skyttere i sitt fylke, samt sende liste til andre fylkeslag som har hatt skyttere med i stevnet. Dette gjelder også NM-arrangement.
Lag/foreninger som ikke sender resultatliste inn til fylkeslaget innen fastsatt frist, må regne med å bli nedprioritert ved tildeling av stevner neste år.
I alle NM som er godkjent og terminlisteført av NJFF setter NJFF opp tre plaketter (gull-sølv-bronse). Premiene skal deles ut til de tre beste deltakere uansett klasse.
Videre setter NJFF opp lagpremier til de tre beste forhåndspåmeldte 3-mannslag i NM. Disse premier består av 3 x 3 mindre plaketter (gull-sølv-bronse), og deles ut i tillegg til ordinær premiering i klasse/lag.
Mesterskapspremiene sendes uoppfordret til arrangøren ved formannen eller til annen adresse oppgitt for arrangementet i god tid i forveien (se spesielle regler for elgskyting og jaktfelt).
Premier til FM og LM, både individuelt og for lag, bestilles på fastlagt skjema og betales av fylkeslagene. Premiene og faktura sendes deretter ut til den adresse som er oppgitt ved bestillingen.
Ved påmelding skal deltaker uoppfordret fremvise korrekt utfylt klasseføringskort, undertegnet av ansvarlig i egen forening, og melde seg på i riktig klasse i henhold til dette. Direktemedlemmene skal ha underskrift fra ansvarlig i fylkeslaget som har klasseføringslister. Arrangøren skal kontrollere at deltaker som stiller til start i stevner godkjent og terminlisteført av NJFF, har gyldig medlemskort og klasseføringskort.
Dersom medlemskort eller klasseføringskort ikke kan forevises, må vedkommende skyte i klasse A eller Jeger A.
Alle deltakere skal ha klasseføringskort fra og med det året de fyller 16 år.
Nødvendig materiell for å avvikle konkurranser kan bestilles fra NJFF sentralt.
Rett til i delta i godkjente stevner har enhver person som er medlem av NJFF.
Deltakere i godkjente stevner plikter på forhånd å sette seg inn i gjeldende regler, rette seg etter disse, og godta de avgjørelser som treffes i henhold til reglene. Deltakere som nekter å etterkomme anvisninger gitt med hjemmel i gjeldende regelverk, kan diskvalifiseres og i grovere tilfeller bortvises fra banen av stevneledelsen.
Foreninger, klubber og lag tilsluttet NJFF som arrangerer NM, LM og FM skal bare la medlemmer av NJFF delta. Bare skyttere med norsk statsborgerskap kan bli Norgesmester. For andre kan det opprettes Gjesteklasse iht. pkt. 7.4.
Arrangør skal forlange å få forevist betalt medlemskort for inneværende år.
Person som er medlem av mer enn en forening tilsluttet NJFF kan bare representere en forening i samme aktivitet i ett kalenderår. Medlemmet må før sesongstart selv avgjøre hvilken forening det skal representere gjennom hele kalenderåret.
Unntak herfra kan gjøres for medlem som etter sesongens start har flyttet til annet distrikt eller av annen grunn har endret sitt foreningsmedlemskap. Skyttere som er medlem av flere foreninger, har rett til å skyte klubbmesterskap i alle klubber han/hun er medlem i.
Skyttere som er direktemedlem i NJFF har rett til å skyte FM i det fylke, og LM i den landsdelen han/hun er fast bosatt i.
Forhåndspåmelding ved NM og LM. Ved påmelding av lag bemerkes at det ikke er anledning til å melde på nye lag eller endre på lagsammensetning etter at en deltaker i laget har startet skytingen. Navn på alle deltakere i laget må være oppgitt før første deltager starter sin skyting (se ellers pkt. 5.4).
Dette gjelder ikke ved FM.
For å delta skal hver deltaker betale en startkontingent til arrangøren.
Juniorklassene skal ha redusert startkontigent.
Startkontingenten går til :
· dekning av premieutgifter - 60%
· arrangørens utgifter og fortjeneste - 40%.
Arrangørens utgifter er ment å dekke forbruksutgifter ved arrangementet. Startkontingenten ved NM avgjøres i samråd med NJFFs administrasjon.
Ved opprop skal skytteren umiddelbart være klar, samt ha med seg tilstrekkelig med ammunisjon og utstyr som er nødvendig i henhold til reglene. (Med tilstrekkelig ammunisjon menes ammunisjon til selve skytingen og reserveammunisjon for eventuelle klikk, nye duer, slipp, sprang etc). Dersom en skytter ikke umiddelbart møter opp ved opprop skal han/hun erklæres fraværende og skytingen starter uten vedkommende. Skytteren kan få skyte senere etter arrangørens eller juryens bestemmelser. I jegertrap skal skytteren trekkes to siste treff i erstatningsserien.
Lading av våpen og innsetting av magasin skal bare skje på standplassleders/ dommers kommando. Ladd våpen skal alltid peke i skyteretning. Skytteren må ikke vende seg om på standplass før geværet er åpnet og patronen(e) er tatt ut. Når sikkerhetsmerket vises, skal ammunisjonen straks tas ut av våpenet. Skudd må bare løsnes når det er skytterens tur. Det er kun lov å skyte på godkjent målmateriell.
Sikteøvelser er bare tillatt på avmerket plass eller på standplass.
Hørselvern skal brukes av såvel deltakere som de som betjener standplasser og poster.
Bruk av doping, og/eller berusende midler er ikke tillatt. Personer påvirket av slike midler skal vises bort fra banen. Norges idrettsforbunds regler og praksis benyttes.
Deltaker som nekter å etterkomme anvisninger gitt med hjemmel i gjeldende regelverk, kan diskvalifiseres. I grovere tilfeller kan deltaker bortvises fra banen av stevneledelsen (jfr. pkt. 2.1).
Dersom deltaker er uenig i de anvisninger som er gitt under skyting og opphold på standplass, kan han/hun tilkjennegi dette ved å rekke armen i været umiddelbart etter at skytterens skive er anvist og si "PROTEST". Ved protester på anvisning skal standplassleder varsle anvisersjefen. Denne kontrollerer skivene. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir resultatet uendret skal dette meddeles standplassen, og skytteren eventuelt meddeles hvor det eller de manglende skudd sitter hvis det er mulig. Se ellers regler for hver øvelse.
Deltaker som er uenig i gjennomføring av skytingen og/eller dommeravgjørelser, tilkjennegir dette ved å rekke armen i været og tilkalle standplassleders/dommers oppmerksomhet. Om forholdet det protesteres mot ikke løses på standplass, har deltakeren rett til protestere skriftlig til stevnets jury.
Protest etter skyting skal leveres skriftlig til stevnekontor/-leder innen 30 minutter etter endt skyting. Det betales et protestgebyr på kr. 100,-, som tilbakebetales hvis protesten blir tatt til følge.
Blir deltaker tildelt ”jobb” etter endt skyting, gjelder 30 minutters fristen etter endt jobb.
Deltaker som nekter å etterkomme skyteleders anvisning, skal av stevneledelsen vises bort fra banen. Om stevneledelsen mener saken er av en slik karakter at den må viderebehandles, skal den legges fram for fylkeslaget, som videresender den med sin innstilling til NJFFs Jaktskyteutvalg. NJFFs Jaktskyteutvalg behandler og avgjør saken. Utvalget kan gjøre vedtak om irettesettelse eller utestengning fra skytebanene for et kortere eller lengre tidsrom. NJFFs Jaktskyteutvalg behandler og dømmer på forbundets vegne i saker som gjelder sikkerhet, orden og disiplin. Jaktskyteutvalgets avgjørelse kan ankes skriftlig for NJFFs styre.
Oppstår saker av slik alvorlig karakter at det kan dreie seg om brudd på gjeldende offentlige ordens- og sikkerhetsregler, blir disse å anmelde til rette myndighet på vanlig måte.
Det kan søkes om godkjennelse for arrangement av LANDSDELSMESTERSKAP (LM), FYLKESMESTERSKAP (FM) og ÅPNE STEVNER (Å) i de skyteaktiviteter som til enhver tid er godkjent av NJFF.
Innen 1. oktober skal lokalforeninger som ønsker å arrangere LM-FM-Å stevner kommende år, sende skriftlig søknad om dette på fastsatt skjema til sitt fylkeslag.
Det skal ikke arrangeres lokale stevner i samme gren når det arrangeres LM innen samme landsdel.
Fylkeslaget behandler innkomne søknader umiddelbart etter søknadsfristens utløp. Fylkeslaget sørger for at det ikke legges stevner på de helger som det arrangeres NM i samme aktivitet. Dette gjelder også innenfor samme landsdel hvor det arrangeres LM. Fylkeslaget koordinerer disse for sitt område. Tildeling av LM må skje gjennom samarbeide mellom de berørte fylkeslag. Ønskes det godkjennelse for arrangement av annen skyteaktivitet enn ovenfor nevnt, må det søkes NJFF særskilt om dette. Forutsetningen for godkjennelse er at søknaden ligger innenfor rammen av de generelle sikkerhetsregler for jaktskytekonkurranser, og at søkeren legger ved søknaden en plan hvordan stevnet tenkes gjennomført. Det skal også stå i innbydelsen hvilke klasser som er bestemt brukt under stevnet.
Fylkeslagene fastsetter den endelige terminliste for sitt fylke som offentliggjøres i Jakt & Fiske nr. 1/2. Innen 1. november sender fylkeslaget sin fullstendige terminliste på diskett til NJFF. Alle åpne stevner arrangert av klubb tilsluttet NJFF, skal inn i terminlista. Om det i fylkeslagenes terminlister er gjort feil i forhold til regelverket, har NJFF rett til i justere dette.
Til alle godkjente terminlisteførte stevner og til skyting som teller til NJFFs ferdighetsmerker, skal bare brukes figurer som er godkjent av NJFF.
Liste over de til enhver tid godkjente figurer kan fås ved henvendelse til NJFFs sekretariat.
NM er Norges Jeger- og Fiskerforbunds arrangement, men den tekniske gjennomføring overlates til forbundets tilsluttede foreninger etter søknad. Den forening som får tildelt NM, plikter å dekke forbundets utgifter i forbindelse med NM arrangementet som f.eks. utgifter til jurymedlemmer osv. I enkelte NM-øvelser kan det økonomiske resultatet være svakt. I slike tilfeller kan arrangøren søke om fritak for å dekke forbundets utgifter. Dette må i såfall gjøres samtidig med at rapport og regnskap oversendes NJFF.
Skriftlig søknad om tildeling av NM-arrangement skal være NJFF i hende senest 15. desember 2 1/2 år før det NM det søkes om skal arrangeres. Søkeren må vedlegge søknaden beskrivelse over de baneanlegg/områder som skal benyttes under NM-arrangementet, herunder planer for innkvartering av deltakere, parkering og tilbringertjeneste. NJFFs Jaktskyteutvalg behandler innkomne søknader og tildeler arrangementet til søker som ønsker å påta seg å være ansvarlig arrangør. Foreligger det ved søknadsfristens utløp ingen søknad om NM, kan Jaktskyteutvalget ta kontakt med aktuell arrangør og tildele NM-arrangementet til denne.
NM Jaktfeltskyting arrangeres i mars/april
NM Nordisk jaktskyting uke 23
NM Lerduesti uke 27/28
NM Jegertrap uke 28
NM Elgskyting uke 29
NM Jaktsti uke 30
NM Figurjakt uke 30
Nordisk mesterskap uke 31/32
NM Nordisk Jaktskyting kan eventuelt samkjøres med NM Elgskyting.
NM-arrangøren pålegges, når det trykkes program for NM, å avsette en helside, fortrinnsvis siste omslagsside, for bekjentgjørelse av neste års NM-arrangement.
Neste års NM-arrangør pålegges å sende årets NM-arrangør ferdig oppsett for bekjentgjørelse innen påmeldingsfristens utløp.
Det er avsatt inntil 1/3 side gratis i Jakt & Fiske til annonse for hvert NM. Det skal i tillegg gis forhåndsomtale av alle NM i Jakt & Fiske. Påmeldingsskjemaer sendes lokalforeningene i rundskriv. Dette avtales med NJFFs administrasjon i god tid for utsendelse skal skje.
Enhver som er norsk statsborger og medlem av NJFF kan melde seg på til NM. Påmelding av deltakere individuelt og 3-mannslag til NM skjer samlet fra hver lokalforening på fastsatt skjema til NM-arrangøren innen 45 dager før vedkommende NM starter. Direkte medlemmer av NJFF sender egen påmelding til NM-arrangøren. Den enkelte deltaker er selv ansvarlig for å bli oppført i riktig klasse. Etteranmelding kan skje i den grad arrangøren finner det mulig å plassere flere deltakere. Dette må da være ordnet med arrangøren før NM-konkurransen har startet. Arrangørene kan kreve en tilleggsavgift på 50% av påmeldingsavgiften for å motta etteranmeldelser. Dette presiseres i innbydelsen til NM.
Se også retningslinjer or arrangører av NM.
Deltakeren skal møte opp og skyte i henhold til det startnummer og tid som er fastsatt i programmet. De som ønsker å delta i lagskytingen på NM kan forhåndspåmelde så mange 3-mannslag som de måtte ønske innen tidsfristens utløp. Det er ikke anledning til å forandre på lagsammensetningen etter at første deltaker på laget har startet skytingen. Navn på alle deltagere i laget må være oppgitt før første deltager i laget starter sin skyting.
Opplegg for NM skal på forhånd godkjennes av NJFF`s representant, minst en måned før arrangementet. Dette kan med fordel skje i forbindelse med et større åpent stevne. NJFFs representant skal før stevnet begynner gå over banen, eventuelt gjennom løypa, for å se at denne er i orden.
NM-arrangøren skal innen 4 måneder etter arrangementet sende skriftlig rapport om dette til NJFF. Som vedlegg til rapporten skal sendes budsjett for arrangementet, program/deltakerliste, resultatliste, samt regnskap for arrangementet, bekreftet av foreningens revisor.
NJFFs ferdighetsmerker kan bare benyttes av foreninger - lag- klubber tilsluttet NJFF, evt. i samarbeide med andre. De kan bare benyttes ved de av NJFF godkjente terminlisteførte stevner, samt ved maksimalt 2 interne merkeskytinger pr. forening pr. år i samme aktivitet. Kravet til ferdighetsmerke danner grunnlag for opprykk/nedrykk i klassene. Lokalforeningene bestiller skriftlig i god tid på forhånd et tilstrekkelig antall ferdighetsmerker ved NJFFs sekretariat. Lokalforeningene er ansvarlig for at merkene bare benyttes i tråd med gjeldende regler.
GULL SØLV BRONSE
LERDUESTI (av max poeng) 80% 60% 40%
JEGERTRAP 24 duer 21 duer 17 duer
JAKTSTI (av max poeng) 85% 70% 50%
FIGURJAKT (av max poeng) 85% 70% 50%
ELGSKYTING 73 poeng 70 poeng 65 poeng
JAKTFELTSKYTING 135 poeng 120 poeng 100 poeng
NORDISK JAKTSKYTING 325 poeng 275 poeng 225 poeng
For NJFFs arrangement av skyteprøve for storviltjegere, se eget avsnitt bak i heftet.
Det er laget et særskilt kontrollkort for elitemerker som den enkelte deltaker selv skal ta vare på, og sørge for at arrangørforeningen kvitterer på når gullmerke er oppnådd. For samtlige konkurranseaktiviteter gjelder at man for å kunne oppnå elitemerket, må ha oppnådd gullmerket i samme aktivitet minst en gang per år i løpet av et tidsrom på minst fem år. Elitemerket kan oppnås bare en gang i en og samme aktivitet. Kontrollkort sendes NJFFs kontor når kravet til elitemerket er oppnådd.
Kl.A Deltakere (19 - 59 år) som har oppnådd kravet til denne klassen i minimum to terminlisteførte stevner i foregående år.
Kl.B Deltakere (19 - 59 år) som har oppnådd kravet til denne klassen i minimum to terminlisteførte stevner i foregående år, men ikke har oppnådd kravet for opprykk til kl. A.
Deltakere som ikke klarer å oppretholde kravet til klasse B, rykker ned i klasse C.
Kl. C Deltakere (19 – 59 år) som ikke har klart kravet for opprykk i kl.B.
Kl. DI Deltakere til og med det kalenderår de fyller 15 år.
Kl. D2 Deltakere fra og med det kalenderår de fyller 16 år til og med det året de fyller 18 år. Opprykk fra klasse D2 skjer ordinært til klasse B eller Jeger B.
Kl. El Deltakere fra og med det kalenderår de fyller 60 år til og med det kalenderår de fyller 69 år.
Kl. E2 Deltakere fra og med det kalenderår de fyller 70 år.
Kl. F Kvinnelige deltakere (19-59 år) som tidligere ikke har deltatt eller kvalifisert seg for opprykk til høyere klasse. Deltakere i kl. F som kvalifiserer seg for annen klasse rykker automatisk opp i kl. B eller Jeger B.
Damer som ikke klarer å opprettholde kravet til klasse B skal rykke ned igjen i klasse F.
Opprykk/nedrykk fra klasse F til Jeger B er 60 poeng for Elgskyting og 90 poeng for Jaktfeltskyting.
Bare resultater oppnådd i NJFFs godkjente terminlisteførte stevner danner grunnlag for opprykk og nedrykk. Overgang fra en klasse til en annen skjer bare fra kalenderårets begynnelse.
For opprykk til kl. A er kravet at gullmerke innen skytegrenen er oppnådd minst 2 ganger på terminlisteførte stevner.
For opprykk til kl. B er kravet at sølvmerke innen skytegrenen er oppnådd minst 2 ganger på terminlisteførte stevner.
Deltaker er selv ansvarlig for å bli ført opp i riktig klasse. Skyttere som bevisst melder seg på i feil klasse skal diskvalifiseres fra stevnet, og rapporteres til fylkeslaget.
Deltaker rykker opp en klasse etter at vedkommende har kvalifisert seg.
Opprykk foretas fra førstkommende årsskifte. Skytteren rykker kun opp en klasse pr. år. Skytteren skal ha deltatt på 2 terminlisteførte stevner i løpet av året for at det skal være gjeldene.
Nedrykk til lavere klasse skjer når deltakere i løpet av siste sesong ikke har klart kravet til den klasse vedkommende deltar i, i 2 godkjente stevner. Mellomliggende sesonger hvor deltakeren ikke har konkurrert, eller har deltatt i mindre enn 2 terminlisteførte stevner, regnes ikke med. Skytteren rykker kun ned en klasse pr. år.
Møter det andre interesserte som ønsker å delta, kan disse gis anledning til å starte i gjesteklasse dersom det ikke er til hinder for det øvrige arrangement.
Deltakere i gjesteklassen deltar ikke i konkurransen om mesterskapsmedaljene. Deltaker i gjesteklasse kan ikke delta i lagkonkurransen. Premiering skjer på grunnlag av resultat oppnådd i klassen.
Arrangører av stevner har anledning til å slå sammen klasser (gjelder ikke NM arrangør.) Gjelder alle skytegrener. Dersom klasser slås sammen, skal dette gjøres kjent i terminlisten. Klasser kan slås sammen etter følgende mal:
A, B og C slås sammen til kl A
D1 og D2 slås sammen til kl. D.
E1 og E2 slås sammen til kl. E.
Alle haglgevær som er tillatt brukt til jakt i Norge, kaliber 12 eller mindre kan benyttes. Haglgevær med magasin må sperres slik at de ikke kan lades med mer enn 2 patroner.
Våpenet må ikke være utstyrt med kompensator, rekylbrems eller lignende utstyr som forstyrrer sidemann på standplass. Løpsvekter er ikke tillatt brukt på haglgevær.
Forlengelse av kolben nedover er ikke tillatt.
Fra 01.01.2000 skal det kun brukes blyfrie patroner og miljøduer for skyting med haglgevær.
Største tillatte hagldiameter for blyfrie patroner 3,0 mm
Største tillatte haglvekt pr. patron for blyfri 28,5 g
Sortkrutt og sporlyspatroner er ikke tillatt.
Utgangstillingen skal være jegermessig. Inntil lerduen kommer til syne skal skytteren stå i absolutt ro, i klarstilling og med begge føtter innenfor standplassens grenser og holde haglen med begge hender.
Kolben må være i kontakt med skytterens kropp.
Kolbekappens tå skal være på eller under markeringsmerket, og må forbli i denne stillingen inntil lerduen blir synlig.
Til hjelp for dommeren når han/hun skal kontrollere haglens posisjon i forhold til kroppen, skal det være et merke, ca. 25 cm langt x 2 cm bredt, festet på siden av yttertøyet på høyde med toppen av hoftekammen.
Gjelder ikke lerduesti og figursti. Se egne regler.
Standplassen og tilstrekkelig område rundt skal være klart avgrenset slik at det gir god plass for selve standplassen(e), standplassleder/dommer og nødvendig utstyr og funksjonærer.
NJFF har eget studiehefte om standplassledelse og anvisning.
Norges Jeger‑ og Fiskerforbunds Jaktskyteutvalg vedtok i sitt møte 12. oktober 1999 å bruke følgende grenser for landsdelsmesterskap i skyting.
Landsdel øst‑Norge:
Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark.
Landsdel sør‑Norge:
Telemark, Vest‑Agder, Aust‑Agder og Rogaland,
Landsdel vest‑Norge:
Sogn og Fjordane og Hordaland
Landsdel midt‑Norge:
Møre og Romsdal, Sør‑Trøndelag og Nord‑Trøndelag
Landsdel nord‑Norge:
Nordland, Troms og Finmark
Fylkeslagene innenfor de forskjellige regioner må samarbeide om arrangementene av landsdelsmesterskapene (LM).
Norges Jeger- og Fiskerforbund har inngått en forsikringsavtale med STOREBRAND. Utdrag av avtalen gjengis nedenfor:
"I henhold til vilkårenes § 1 dekker forsikringen det erstatningsansvar som Norges Jeger- og Fiskerforbund, samt dette forbunds underavdelinger/lokale lag måtte pådra seg under utøvelse av administrativ virksomhet og i egenskap av:
1. Eier eller bruker av skytebaner.
2. Eier av hytter og klubbhus, hvor ansvaret ikke er dekket av egen ansvarsforsikring eller kombinert forsikring.
3. Arrangør av skyteprøve, konkurranse og øvelsesskyting mot løpende, flyvende og stillestående mål, jakthundprøver og jakthundutstillinger.
Forsikringen omfatter også ansvar ved instruksjonsskyting i forbindelse med offentlig obligatorisk jegerprøve, samt ansvar i egenskap av pilke- og fiskekonkurranser, herunder også havfiskekonkurranser Forsikringen omfatter dog ikke ansvar for skade som oppstår under arrangement på islagt vann eller sjø når skaden er en følge av at isen svikter. Forsikringen dekker kun det ansvar foreningen kan få, og er ingen personforsikring".
NJFFs administrasjon vil ha rede på hvilke forsikringssummer som til enhver tid er gjeldene.
Banen legges om mulig med skytesektor mot nord og øst. Banens sentrum velges.
Standplass 3 plasseres 15 meter fra banens sentrum, om mulig mot sør og øst. Kastemaskinen plasseres på senterlinjen, 5 meter fra banens sentrum mot standplass 3.
Kastemaskinhuset skal, hvis det betjenes under skyting, bygges skuddsikkert. Det skal være slik konstruert at høyeste punkt (nivå) ikke blir høyere enn 0,70 meter over standplassnivå.
Husets utvendige mål bør være minst:
grunnflate 2,50 x 2,50 meter,
høyde foran 2,25 meter,
bakside 2,10 meter.
Huset kan utvides i retning standplass.
Skytternes standplasser legges langs sirkelbuen med sentrum i banens sentrum. Sirkelens radius er 15 meter. Standplassenes størrelse bør være 0,70 x 0,70 meter.
Innbyrdes avstand mellom standplassene skal være 2,70 meter, målt i midtpunktet på standplassens framkant. Bakenfor standplassene skal det være et avsperret område mellom skytterne og publikum.
På banens senterlinje settes opp staker ved 40 og 50 meter fra kastemaskinen.
Videre settes det opp staker for markering av skytesektoren 50 meter fra maskinen.
Før skytebane kan bygges, må tillatelse innhentes fra kommune, politimyndighet og Statens Forurensningstilsyn.
Ferdig bygget bane skal godkjennes av samme myndigheter. Baner som skal kunne benyttes til arrangement av Norgesmesterskap, skal på forhånd være godkjent av NJFFs Jaktskyteutvalg. Baner som benyttes til skyting for NJFFs ferdighetsmerke, skal være bygget og justert ut fra gjeldende regler.
Kastemaskinen skal være konstruert slik at den kaster lerduene ut i forskjellige vinkler.
Kastemaskinen kan være automatisk eller manuelt betjent.
Kastemaskinen plasseres slik at topp-punkt på kastearm i utløst stilling ligger i høyde med standplassen, eller inntil 0,60 meter under dette nivå.
Kastemaskinen innstilles slik at lerduene i stille vær oppfyller følgende krav:
1. Høyden på kastet 10 meter fra kastemaskinen er mellom 2 og 4 meter over standplassnivå. Ved lavere plassering av maskinen skal mål for kastehøyden 10 meter fra maskinen reduseres tilsvarende.
2. Lengden av kastet målt i horisontalplanet er mellom 40 og 50 meter.
3. Lerduene kastes innenfor en vinkel på 90º. Maksimalt avvik er 45º til hver side for senterlinjen.
NB!
Såfremt geografiske og sikkerhetsmessige forhold tilsier det, kan maskinene stilles slik at duene kastes innenfor en vinkel på 60º. Avvik blir da 30º til hver side for senterlinjen.
NJFFs jegertrapskyting foregår med en eller flere serier på 25 duer.
Et åpent stevne kan avvikles med et annet antall duer, men dette må fremgå av søknaden om å få stevnet godkjent og klart fremgå av terminlisten og kunngjøring av stevnet.
Som grunnlag for opprykk eller nedrykk i klassene, gjelder den beste 25-skuddserien.
Skytingen bør som regel utføres i skytterpuljer (lag) på 5 skyttere.
Stevnets ledelse kan fylle tomme plasser med erfarne lerdueskyttere som skyter utenfor konkurranse, eller som har ferdigskutt sin konkurranse.
Skyttere som har kvalifisert seg til omskyting regnes ikke som ferdigskutt.
Skytingen skal ledes av en autorisert dommer. Dommerens hovedoppgave er umiddelbart å avgjøre om det er treff eller bom og gi et tydelig signal for bom.
Dommeren påser at NJFFs konkurranseregler følges, og at uvedkommende ikke får adgang til standplassene.
Dommers oppgaver under skytingen:
ANVISNING AV TREFF
Det er treff:
· Når duen pulveriseres
· Når minst en synlig bit løsner fra duen.
ANVISNING AV BOM
· Det er bom:
· Når duen ikke treffes.
· Når duen bare støver.
· Hvis en deltaker skyter utenfor tur.
· Når skytteren etter klikk eller funksjonsfeil selv åpner geværet eller rører sikringen før dommeren har foretatt kontroll.
· Når skytteren ikke får skutt fordi han/hun f.eks. har sikret geværet, glemt å lade eller spenne geværet.
· Ved 4. eller senere klikk eller funksjonsfeil i en serie på 25 duer.
Når skudd for øvrig ikke løsnes av en eller annen årsak som ikke berettiger til ny due.
NB! Skytteren må godta resultatet uansett hva årsaken er.
NY DUE
Ny due skal gis enten deltakeren har skutt eller ikke:
· Hvis duen går i stykker i kastet.
· Hvis duen vingler, har for liten utgangshastighet, eller får en
uregelmessig utgangsretning.
· Hvis duen i vesentlig grad skiller seg ut fra de andre i farge.
· Hvis duen blir kastet før deltakeren har kommandert.
· En annen deltaker skyter på samme due.
· Dommeren ikke finner å kunne avgjøre om det var treff eller bom.
Dommeren kan gi nye due hvis:
· Skytteren i vesentlig grad er blitt forstyrret eller distrahert. Gjelder ikke støy fra høytalere etc, eller den støy som normalt er forbundet med et skytebaneanlegg.
Dommeren avgjør om ny due kastes når skytteren ikke skyter fordi han/hun mener at duen kom for sent.
Har deltakeren skutt, er duen godtatt og dømmes på vanlig måte.
Ingen får forlate standplass før våpenet er visitert og resultatene bekjentgjort.
Dommeren assisteres av to sidedommere, skytter nr.1 og nr. 5 i foregående lag.
Sidedommernes oppgaver er begrenset til å markere bom med å rekke en hånd i været/markere med spak. Når dommer observerer bom skal han/hun kontrollere om sidedommerne markerer det samme. Dommeren alene tar den endelige avgjørelsen.
Alle deltakere har etter anmodning plikt til å gjøre tjeneste som sidedommere, men dommeren har rett til å godkjenne stedfortredere. Skytter nr. 3 i hvert lag skal være fast kontrollør for vedkommende som skriver resultater for det følgende lag.
Hvis en skytter ikke følger reglementet, sinker skytingen unødig eller opptrer på usportslig måte, skal dommeren gi en advarsel.
Dommeren må sørge for at denne blir notert av skriver. Ved andre advarsel i samme serie skal de to siste treff i serien strykes.
Advarsel gis bare ved bytting til annen standplass.
Advarsel vedrørende sikkerhet og under siste 5 skudds-serie kan gis når som helst.
Deltaker som ikke respekterer dommerens ordrer, kan vises bort fra baneområdet (se pkt. 3.7.4)
Ved skytingens begynnelse står alle 5 skyttere på hver sin standplass og hver skytter skal skyte 5 skudd fra hver standplass. Skytter nr. 1 skyter ett skudd, så skytter nr. 2 ett skudd osv.
Når alle skyttere har skutt sine 5 skudd på standplassen, gir skriver signal, hvorpå skytterne skifter til neste standplass. Skytter nr. 1 til standplass 2 osv. og skytter nr. 5 til standplass nr. 1.
Det kastes 1 prøvedue for hvert lag på dommerens kommando. Det er tillatt å sikte på denne duen.
Etter at prøveduen er kastet, har ingen rett til å løfte geværet for å prøvesikte. På hver due i konkurransen skal det skytes 1 skudd. Geværet skal lades med 1 patron.
Tomhylse eller klikkpatron i det ene kammeret er ikke tillatt. Skytingen gjennomføres uten andre pauser enn de som er bestemt i programmet. Dommeren kan dog unntakelsesvis avbryte skytingen hvis det inntreffer uvær som åpenbart er av kortvarig art. Hvis en funksjonsfeil inntreffer på maskinen under skytingen, anmeldes dette til dommeren som skal avgjøre om serien skal avbrytes eller fortsette. Etter eventuell reparasjon eller omstilling av maskinen, kastes 3 nye prøveduer.
Det er ikke tillatt å foreta sikteøvelser på disse prøveduene.
Skytter kan også forlate banen etter avtale med dommeren, og fullføre sin serie etter arrangørens/juryens anvisning .
Ved våpenfeil, som medfører at skuddet ikke går av, gis ny due inntil 3 ganger i en serie på 25 duer uansett om skytteren har byttet gevær eller ikke.
Blir skytingen stoppet slik at det oppstår pauser p.g.a. feil på kastemaskinen, værforhold e.l. og pausen ikke overstiger 20 minutter, fullfører laget sin serie som om pause ikke har funnet sted. Er pausen over 20 minutter skal alle på laget skyte ny serie. Flere pauser i løpet av en serie behandles hver for seg og medgått pausetid i en serie skal ikke summeres.
Når skytteren er klar til å skyte, roper han/hun opp, ja, gå, e.l. hvoretter duen kastes.
Skytingen skal avvikles raskt, og ingen skytter må bruke mer enn 15 sekunder til han/hun har skutt.
Tiden regnes fra skuddløsningen hos foregående skytter i samme pulje.
Skytteren skal stå helt i ro så lenge han/hun foretar opprop, og geværet skal ikke løftes før duen er synlig for skytteren.
Arrangør kan benytte "timer" på kastemaskinen dersom de ønsker dette. Dersom "timer" er montert, skal denne utløse duen innen et, tidsintervall på 0 - 1,5 sekund etter at skytteren har ropt.
Ved åpne stevner, klubbmesterskap m.v. står det arrangøren fritt å bestemme om det skal benyttes omskyting om de beste plasseringer eller om serien skal være avgjørende.
Skal det benyttes omskyting, må dette gjøres kjent ved oppslag før stevnet begynner.
Omskyting skjer på en serie av 10 duer, to duer fra fra hver standplass. Hvis fremdeles to eller flere står likt, skytes serier av 5 duer til vinneren er kåret, en due fra hver standplass.
Omskyting med 2 skyttere starter fra: Standplass 2 og 4.
Omskyting med 3 skyttere starter fra: Standplass 2,3 og 4.
Omskyting med 4 skyttere starter fra: Standplass 2,3,4 og 5.
Har to eller flere lag likt antall treff, skal det skytes om etter regler for omskyting individuelt, se pkt.12.9.1. Samtlige på laget skal delta, stedfortreder er ikke tillatt.
Ved omskyting skal deltakeren selv holde patroner.
Stevner kan også godkjennes med respitt-duer i stedet for å premiere i klasser.
For hver serie på 25 duer gjelder da følgende:
Kl. A 0 respitt-duer
Kl. B 1 ------"-------
Kl. C 2 ------"-------
Kl. D1 3 ------"-------
Kl. D2 2 ------"-------
Kl. F 2 ------"-------
Kl. E1 1 ------"-------
Kl. E2 2 ------"-------
Alle respitt-duer skal skytes, og det gis maks 25 treff på en serie av 25 duer.
Ved rangering teller de siste 25 duene.
Som grunnlag for opprykk eller nedrykk i klasse teller den beste 25-skuddserien uten respitt.
Samtlige påmeldte deltakere skyter en normalserie på 25 duer.
Deltakere som i denne serie oppnår 23 treff eller flere, skyter samme dag en ny serie på 25 duer.
Skyttere som etter disse to seriene har oppnådd 50 treff, går automatisk til finalen. Finalelaget fylles for øvrig opp, slik at de 20 beste skytterne blir med i finalen.
Eventuelle skyttere som har like mange treff som 20. finalist skal også være med i finalen. Disse kommer da i tillegg til de 20 første finalistene. I finalen skytes det en ny serie på 25 duer. Det skytes i stigende rekkefølge. Ved resultatlikhet om de tre første plassene, skytes det om etter reglene i punkt 12.9.1.
Medaljevinnerne kåres utfra totalt antall treff.
(Gjelder også ved stevner med flere 25 skudds omganger)
Når skyteprogrammet er fullført, står skytterne bokført med det antall 25 skudds omganger som er skutt.
Rangering i mesterskap skjer på grunnlag av totalt treff alle omganger inkl. finaleomgang.
Ved rangering av skytterne i klasse, går den foran som har best resultat i siste 25 skudds omgang, dernest nest siste o.s.v. Ved fortsatt resultatlikhet går den foran som har lengste sammenhengende treffserie i siste 25 skudds omgang, dernest lengste sammenhengende treffserie i nest siste 25 skudds omgang osv.
Om det fortsatt ikke er mulig å skille, gjelder det samme for nest lengste sammenhengende treffserie i siste omgang, nest siste omgang osv.
Dersom klassevinnerne etter dette ikke er funnet, skal det arrangeres omskyting etter pkt. 12.9.1. Rangering i klasse skjer etter resultatet av omskytingen.
I LM og FM skal det være en grunnserie på 25 duer. 20% av deltakerne, eller minst de 10 beste går til en ny 25-duers finale. Også skyttere med lik poengsum som siste kvalifiserte deltar i finalen.
Medaljevinnerne kåres ut fra totalt antall treff. Ved resultatlikhet om de tre første plassene foretas omskyting etter reglenes pkt. 12.9.1.
Rangering i mesterskap og klasser skjer etter eventuell omskyting (se pkt. 12.11. vedrørende rangering).
Dersom arrangør ønsker å benytte utvidet skyteprogram ved LM og FM, tar fylkeslagets styre avgjørelse om dette. Dette skal i så fall gå fram av terminlisten.
Figurjakt er en skytekonkurranse med haglgevær, som foregår langs en merket løype i terrenget. Det velges terreng som gir varierte muligheter for figurplassering og slik at postene får sikkert skuddfelt. Området rundt løypa må være tydelig merket, slik at ingen uforvarende går seg inn i skyteområdet.
Det bør være minst 10-12 poster. Figurene slippes på normalt haglhold for den viltart det skytes på, maks. 25 meter, min. 15 meter. Det skytes på godkjente figurer (se pkt. 4.4).
Det kan bare benyttes figurer av jaktbare arter, godkjent av NJFF. Hver figur skal ha en blink for skuddtreff. Ved større figurer kan det brukes et hull i størrelsen 120 cm² som plasseres i den vitale del av dyret (hjerteregionen).
Er det mindre figurer, hogges det f.eks. ut et sirkelrundt hull. Blinken (hullet) må ikke være mindre enn 50 cm² (eks. sirkel med diameter ca. 8 cm).
Skivekortet stikkes ned i en ramme som er plassert bak på figuren.
Som skivekort benyttes alminnelig pappkartong. Størrelsen må være slik at kortet går ledig i rammen, men likevel dekker hele åpningen i figuren. Tråden til figurene må strekkes så stram som mulig slik at en kan få figurene til å løpe ledig. Til tråd anbefales silkewire, men galvanisert ståltråd nr. 10 eller 12 kan brukes.
Figurene skal monteres slik at de så vidt mulig ligner på artenes bevegelser og fart i terrenget. Bredden av skytefeltet der figuren skal passere, bør være fra 5 til 10 meter, alt etter figurens hastighet.
Skytesektoren skal være avmerket med fargebånd. Avstanden fra standplass til figuren i terrenget bør ikke være under 15 meter og ikke over 25 meter. Her må det tas hensyn til hvilken art det skytes på. Benyttes dobbelt slipp, skal figur nr.2 slippes når figur nr. l er påskutt. Figuren skal være godt skjult ved slippstedet, likeså når den går i dekning etter å ha passert det åpne skytefelt. Sikker dekning for den som slipper figuren må være en absolutt betingelse. Foran hver post skal det i passe avstand settes en stopplakat.
Deltakerne stopper ved stopplakaten inntil de blir ropt fram av standplasslederen. Alle deltakere skal få se figuren før skyting. Første deltaker får figuren sluppet en gang før vedkommende skal skyte. Andre deltaker ropes frem og får se figuren når første deltaker skyter. Slik fortsetter en gjennom hele stien. Det skal aldri være mer enn en deltaker bak den som skyter.
Jfr. generell del pkt. 8.
Det er ikke tillatt å bytte våpen, løp, choker eller andre våpendeler mellom eller på postene. Ved FM, LM og NM skal chokestørrelse angis på deltakerkort.
Ved feil eller brudd på geværet kan dommeren, hvis en øyeblikkelig reparasjon ikke kan ordnes, tillate skytteren å bruke et annet gevær.
Ved utgangsstilling er det ikke tillatt å ha geværet montert til skulderen.
For øvrig er det fri utgang og skytestilling.
På hver post er det en funksjonær som er standplassleder. Hans/hennes oppgave er å rettlede skytteren og påse at skytingen foregår i forsvarlige former.
Han/hun skal også påføre deltakerkortet det resultat skytteren oppnår og signere kortet. Det skal også føres kontrollister av standplasslederen.
Funksjonær nr. 2 og evt. 3 på posten har til oppgave å sende figuren når det gis klarsignal. De skal også telle skyteresultatet (antall hagl) i skivekortet og meddele dette til standplasslederen, ved å vise opp verdi for oppnådde poeng.
Skivekortene skal nummereres med de respektive skytterenes nummer, i tilfelle protest.
Deltakerne får før start utlevert et nummerert deltakerkort, som skal bæres med gjennom hele løypa. Etter at skytteren har fått sitt kort utfylt, må han/hun forlate standplass, og bevege seg mot neste post. Ved innkomst skal deltakerkortet leveres til leder på siste post eller til sekretariatet. Deltaker som skriver eller klusser med sitt deltakerkort blir diskvalifisert.
I NM går de 20 beste skytterne etter ordinær skyting til en finaleomgang. Dog skal alle med samme poengsum som nr. 20 delta. I finaleomgangen skal det skytes 5 skudd. 3 skudd skytes mot enkeltfigur, og 2 skudd skytes mot dobbeltfigur. Figurene skal ikke være de samme som ble benyttet under hovedskytingen. Det skytes i stigende rekkefølge, slik at den/de skytteren(e) som har plass nr. 20 etter hovedskytingen, skyter først og den/de skytteren(e) som har plass nr. 1 etter hovedskytingen, skyter til sist. Dersom to eller flere skyttere har likt plassiffer etter hovedskytingen, avgjøres skyterekkefølgen mellom disse etter loddtrekning. Det anvises etter hvert skudd, eventuelt etter to skudd på dobbeltfigur. Vinner er den som har høyeste poengsum sammenlagt etter hovedskytingen og finaleskytingen.
I NM - LM - FM, hvor det kåres mester og utdeles medaljer i de ulike valører, skal det ved resultatlikhet arrangeres omskyting for å skille de tre beste. Arrangøren setter opp en post for omskyting. Det skytes 2 skudd av hver skytter. Skytterne skyter vekselvis. Det anvises etter hver skyting. Skytternes skyterekkefølge avgjøres ved loddtrekning. Vinner er den som har høyest poengsum sammenlagt. Dersom alle skytterne har likt resultat etter omskytingen, skytes det om nye serier av 2 skudd etter samme regler til vinner er kåret.
Den samme regel gjelder også ved vanlige åpne stevner hvor det kåres en mester.
Dersom to eller flere deltakere oppnår like mange poeng i samme klasse, går den foran som har flest poeng på siste post. Ved fortsatt poenglikhet teller nest siste post osv. Dersom arrangør finner det nødvendig, kan det arrangeres omskyting i klassene etter regler fastsatt i pkt. 13.7.2.
? har kommandert, men unnlater å skyte
? ikke får skutt fordi han/hun f.eks. ikke har avsikret geværet, glemt å lade eller spenne geværet
? etter klikk eller funksjonsfeil selv åpner geværet eller rører sikringen før standplasslederen har foretatt kontroll
? har mer enn 3 klikk på posten (anmerkes på kortet).
Skytteren må godta resultatet uansett hva årsaken er.
(Til oppslag på startsted)
Stien er lagt opp langs en godt oppmerket løype. Før start, etter innkomst og mellom postene skal geværet alltid bæres brukket, magasingevær med åpen låsmekanisme, om ikke arrangøren spesielt har bestemt noe annet. Overtredelse straffes med - 5 poeng. Deltakeren får før start utlevert et nummerert deltakerkort, som skal bæres med gjennom hele løypa. Ved hver post leveres kortet til standplasslederen, og påføres oppnådde poeng. Ved avsluttet konkurranse leveres kortet til leder på siste post eller til sekretariatet.
Et stykke før hver post settes det opp en stopplakat. Her stanser deltakerne, og fortsetter først videre fram til posten når standplasslederen gir beskjed. På skyteposten lades det på kommando fra standplasslederen med det antall skudd som er nødvendig på posten. Deltakeren gir selv kommandoordet når han/hun er klar.
Hovedoppgaven ved en jaktsti bør være å gi deltakerne en opplæring i retning av god jaktkultur i alle dens grener. En slik konkurranse bør legges så nær opp til vanlig jakt som mulig. Jaktsti er en skyte-/teorikonkurranse med haglgevær, som foregår langs en merket løype i terrenget. Det velges terreng som gir varierte muligheter for figurplassering og slik at postene får sikkert skuddfelt. Området rundt løypa må være tydelig merket, slik at ingen uforvarende går seg inn i skyteområdet.
Skyte-/teoripostene kan kombineres i dobbeltposter.
En jaktsti bør være fra 1 til 2 km lang og bestå av 8 til 10 poster, f.eks. 3 - 4 poster med teori og 5 – 6 skyteposter.
På teoripostene trekker deltakeren ut tre spørsmål fra en samling innen et tema, eller får utlevert et skjema med tre spørsmål fra f.eks. viltloven, våpen, artskunnskap e.l.
Eksempel på innhold i en jaktsti:
skytepoeng teoripoeng minuspoeng
Post
------------------------------------------------------------------------------------------
1 3 spørsmål fra viltloven max. 9
2 skytepost tiur/orrhane max. 10
3 skytepost 2 ryper max. 10
4 fragmenter/preparater max. 9
5 skytepost 2 rever max. 10
6 3 spørsmål om viltet max. 9
7 skytepost hare max. 5
8 avstandsbedømmelse max. 9
9 skytepost due/rugde max. 5 5 –
10 3 spørsmål om våpen max 9
------------------------------------------------------------------------------------------
max. 40 poeng 45 poeng- 5- poeng
De teoretiske spørsmålene til jaktstien hentes fra det til en hver tid gjeldende pensum for jegerprøven. Det bør tilstrebes at teoretiske og praktiske øvelser gir tilnærmelsesvis like mange poeng.
Videre er det vesentlig at det ligger en teoretisk vurdering i tilknytning til skytepostene, f.eks. ved vurdering av riktig jakttid på vedkommende art før skudd avfyres.
Det kan bare benyttes figurer av jaktbare arter, godkjent av NJFF, se pkt. 4.5.
Hver figur skal ha en blink for skuddtreff. Ved større figurer brukes et hull i størrelsen 120 cm² som plasseres i den vitale del av dyret (hjerteregionen). Er det mindre figurer, hogges det f.eks. ut et sirkelrundt hull.
Blinken (hullet) må ikke være mindre enn 50 cm² (eks. sirkel med diameter ca. 8 cm).
Skivekortet stikkes ned i en ramme som er plassert bak på figuren.
Som skivekort benyttes alminnelig pappkartong.
Størrelsen må være slik at kortet går ledig i rammen, men likevel dekker hele åpningen i figuren. Tråden til figurene må strekkes så stram som mulig hvis en skal få figurene til å løpe ledig. Til tråd anbefales silkewire, men galvanisert ståltråd nr. 10 eller 12 kan brukes. Bredden av skytefeltet der figuren skal passere, bør være fra 5 til 10 meter, alt etter figurens hastighet.
Skytesektoren skal være avmerket med fargebånd.
Avstanden fra standplass til figuren i terrenget bør ikke være under 15 eller over 25 meter, alt etter terrengets beskaffenhet.
Benyttes dobbeltslipp, skal figur nr. 2 slippes når figur 1 er påskutt.
Figuren skal være godt skjult ved slippstedet, likeså når den går i dekning etter å ha passert det åpne skytefelt.
Sikker dekning for den som slipper figuren må være en absolutt betingelse.
Det skal ikke skytes på figurer som kommer baklengs.
Det er ikke tillatt å bytte våpen, løp, choker eller andre våpendeler mellom postene.
Ved FM, LM og NM skal chokestørrelse angis på deltakerkort. Jfr. pkt.
13.4.
Funksjonær nr. 2 og evt. 3 på posten har til oppgave å sende figuren når det gis klarsignal. De skal også telle skyteresultatet (antall hagl) i skivekortet og meddele dette til standplasslederen ved å vise opp verdi for oppnådde poeng. Det gis 1 poeng for hvert hagl i skivekortet, men ikke mer enn 5 poeng for hver figur. Skivekortene skal nummereres med de respektive skytterenes nummer i tilfelle protest.
Deltakerne får før start utlevert et nummerert deltakerkort, som skal bæres med gjennom hele løypa. Etter at skytteren har fått sitt kort utfylt, må han/hun forlate standplass og bevege seg mot neste post. Ved avsluttet konkurranse skal deltakerkortet leveres til leder på siste post eller til sekretariatet. Deltaker som skriver på eller klusser med sitt deltakerkort blir diskvalifisert.
For skyting på figur gis 1 poeng for hvert hagl i skivekortet, men ikke mer enn 5 poeng for hver figur. Dette gjelder enten det er små eller store figurer. Om skivekortet blir truffet av haglpatronens forlading (plastkoppen) eller deler av denne, slik at det oppstår hull i dette, og antall hagl i kortet er færre enn 5, skal figuren(e) sendes på ny, og skytteren ha ny skuddsjanse. Ved vanlig avstandsbedømmelse gis 3 poeng for riktig bedømt avstand. Feilmargin innenfor 10% foran og bak figuren godtas.
Poengberegning for de teoretiske oppgavene er 3 poeng for hvert riktig svar.
Deltakere som skyter på figurer som det ikke skal løses skudd på, skal straffes med inntil 5 minuspoeng.
? har kommandert, men unnlater å skyte,
? ikke får skutt fordi han/hun f.eks. ikke har avsikret geværet, glemt å lade eller spenne geværet,
? etter klikk eller funksjonsfeil selv åpner geværet eller rører sikringen før
standplasslederen har foretatt kontroll,
? har mer enn 3 klikk på posten (anmerkes på kortet).
Skytteren må godta resultatet uansett hva årsaken er.
Dersom to eller flere deltakere oppnår samme poengsum, går den foran som har flest poeng på siste post.
Skulle deltakerne også etter dette stå likt, teller postene videre i rekkefølge nest siste osv.
Dersom rangering ikke er mulig etter denne fremgangsmåte, arrangeres omskyting på den post arrangøren bestemmer.
I NM går 10 % av skytterne etter ordinær omgang til en finaleomgang. Dog skal alle med samme poengsum som den med siste deltakeren innen de 10 % delta.
I finaleomgangen skal det benyttes 5 skudd (25 poeng) og 5 teorispørsmål (15 poeng). 1 skudd skytes mot enkeltfigur, og 4 skudd skytes mot dobbeltfigur. Figurene skal ikke være de samme som ble benyttet under hovedomgangen. Det skytes i stigende rekke følge, slik at den/de skytteren(e) som har siste finaleplass etter hovedomgangen skyter først og den/de skytteren(e) som har plass nr. 1 etter hovedomgangen skyter til sist. Dersom to eller flere skyttere har likt plassiffer etter hovedskytingen, avgjøres rekkefølgen mellom disse etter loddtrekning.
Det anvises etter hvert skudd, eventuelt etter to skudd på dobbeltfigur.
Teoridel:
Deltakerne skal besvare 5 spørsmål som skal være fra 5 ulike kategorier:Våpenlov, viltlov, human jakt, sikkerhet og artkunnskap. Alle deltakerne skal besvare de samme spørsmålene. Spørsmålene besvares skriftlig eller muntlig innen 2 min. Dette avtales på forhånd mellom arrangør og NJFF.
I NM-LM-FM, hvor det kåres mester og utdeles medaljer i de ulike valører, skal det ved resultatlikhet arrangeres omskyting og tilleggsspørsmål for å skille de tre beste.
Arrangøren setter opp en egen post for omskyting, samt har egne spørreskjema klar.
Det skytes minimum 5 skudd av hver skytter. Deltakerne skyter vekselvis. Det anvises for hvert skudd. Deltakerenes rekkefølge avgjøres ved loddtrekning.
Teoridel:
Hver deltaker får utdelt et skjema med 10 spørsmål som skal besvares innen 3 min. (A B C spørsmål). Alle deltakerne får samme spørsmål. Arrangør og NJFF kontrollerer svarene. Vinner er den som har høyest poengsum sammenlagt. De deltakerne som har likt resultat etter ekstraomgang, skyter nye serier av 5 skudd og besvarer nye 10 spørsmål etter samme regler til vinner er kåret.
(Til oppslag på startsted)
Stien er lagt opp langs en godt oppmerket løype.
Før start, etter innkomst og mellom postene skal geværet alltid bæres brukket, magasingevær med åpen låsmekanisme, om ikke arrangøren spesielt har bestemt noe annet, jfr. pkt. 1.3.2.
Overtredelse straffes med 5 poeng.
Deltakeren får før start utlevert et nummerert deltakerkort, som skal bæres med gjennom hele løypa. Ved hver post leveres kortet til standplasslederen og påføres oppnådde poeng. Ved avsluttet konkurranse leveres kortet til leder på siste post eller til sekretariatet.
Et stykke før hver post settes det opp en stopp-plakat. Her stanser deltakerne, og fortsetter først videre fram til posten når standplasslederen gir beskjed.
På hver post finnes en maskinskrevet forutsetning, som deltakeren skal studere. Er dette en skytepost, anviser standplasslederen oppmerket standplass og skytesektor, når forutsetningen er lest.
Er posten en teoripost (jaktsti), så har deltakeren en nærmere angitt tid på seg til å avgi svar muntlig eller skriftlig.
Tiden skal være angitt på forutsetningen.
På skyteposten lades det på kommando fra standplasslederen med to skudd. Utgangsstillingen skal være jegermessig, jfr. punkt 8.1.3.
Deltakeren gir selv kommandoordet når han/hun er klar.
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har vedtatt å arbeide for at lerduesti innføres som skytegren i Norge. Ved innføring av lerduesti i Norge, ønsker NJFF å utvikle en skytegren som er relatert til jakt, og trening for jegere. Regelverket bør derfor være så enkelt og jaktrelatert som mulig.
Det skytes normalt 50 skudd, fordelt på 5 ulike baner, men andre antall skudd og baner er tillatt.
70 % av duene kan være standardduer, og 30 % kan være av annet slag som f.eks. rabbit, miniduer, mididuer o.l.
Duene kastes ut slik at de simulerer ulike jaktsituasjoner. Som eks. kan nevnes: Høye duer motgående, høye duer rett over hode, høye duer med sideskudd, høye duer som går fra skytteren, duer som kommer inn for landing, lave duer fra ulike skuddvinkler, rabbit o.l. Duene skal ikke være vanskeligere enn at vanlige jaktgevær (forbedret sylinder) kan benyttes. Alle duer er tillatt enkeltvis eller i kombinasjon.
Postene skytes i rekkefølge post 1, 2, 3 osv.
Det lades alltid med 2 skudd i våpenet.
Skytteren velger selv om han/hun vil skyte begge skudd på første due, eller et skudd på hver due.
Det oppnåes ett poeng for hvert treff. Treff er definert som når det går en synlig bit av duen.
Hvis det er doubleskyting på en post og begge duer treffes i ett skudd, annuleres dette og ny double sendes.
Det er bom når skytteren:
? har kommandert, men unnlater å skyte
? ikke får skutt fordi han/hun f.eks. ikke har avsikret geværet, glemt å lade eller spenne geværet
? etter klikk eller funksjonsfeil selv åpner geværet eller rører sikringen før standplasslederen har foretatt kontroll
? har mer enn 3 klikk på posten (anmerkes på kortet)
Skytteren må godta resultatet uansett hva årsaken er.
I et riktig opplagt program bør vinneren skyte minst 80 % av maks. oppnåelig poengsum, mens gjennomsnittet av skytterne bør oppnå minst 50 % av maks. oppnåelig poengsum. Baner eller kombinasjoner som er tilnærmet umulig å treffe for en gjennomsnitts skytter, bør unngåes. Hver bane bør lages slik at flere skyttere treffer de fleste av duene. Alle duene bør kunne skytes med våpen med forbedret cylinder (jaktvåpen).
Ved påmelding skal deltaker uoppfordret fremvise korrekt utfylt klasseføringskort, undertegnet av ansvarlig i egen forening, og melde seg på i riktig klasse i henhold til dette. Direktemedlemmene skal ha underskrift fra ansvarlig i fylkeslaget som har klasseføringslister.
Arrangøren har plikt til å kontrollere at deltaker som stiller til start i stevner godkjent og terminlisteført av NJFF, har gyldig medlemskort og klasseføringskort.
Dersom klasseføringskort ikke kan forevises, må vedkommende skyte i klasse A.
Ved utgangsstilling er det ikke tillatt å ha geværet montert til skulderen.
For øvrig er det fri utgang og skytestilling.
Jfr. generell del pkt. 8.
Det er ikke tillatt å bytte våpen, løp, choker eller andre våpendeler mellom eller på postene.
Ved feil eller brudd på geværet kan dommeren, hvis en øyeblikkelig reparasjon ikke kan ordnes, tillate skytteren å bruke et annet gevær.
Ved likt oppnådd poengsum etter ordinær skyting, prioriteres den som har flest oppnådde poeng på siste bane. Dersom det etter dette fremdeles er likt, prioriteres etter nest siste bane osv. Dersom det etter dette fremdeles ikke kan kåres en vinner i klassen, skytes det om på en bane som arrangøren har plukket ut. Det skytes om 4 og 4 skudd til en vinner er kåret.
Stevnevinner er den som har oppnådd flest poeng uansett klasse. Dersom det er lik poengsum på to eller flere skyttere etter ordinær skyting, skytes det om. Det skytes om med 4 skudd på hver bane, og vinner er den som har flest poeng etter omskyting. Hvis det etter dette fremdeles ikke kan kåres en vinner, skytes det om på en bane som arrangør har plukket ut. Det skytes om med 4 og 4 skudd til en vinner er kåret.
I norgesmesterskapet i lerduesti skal det være en mesterskapsomgang.
Her deltar de 20 beste skytterne uansett klasse. Eventuelle skyttere som har like mange treff som 20. finalist skal også være med i mesterskapsomgangen. Disse kommer da i tillegg til de 20 første finalistene.
I mesterskapsomgangen skytes det ny full runde på alle baner. Det skytes i stigende rekkefølge.
Ved resultatlikhet om de 3 første plassene foretas omskyting på 2 baner som arrangøren peker ut. Er det fortsatt likhet i antall treff foretas nye omskytinger til de 3 beste er kåret. Mesteren kåres utfra totalt antall treff.
I LM og FM går de l0 beste, eller minst l0% av skytterne, til en mesterskapsomgang. Eventuelle skyttere som har like mange treff som 10. beste skytter skal også delta i mesterskapsomgangen. I finalen skytes det ny full runde på alle baner. Det skytes i stigende rekkefølge. Ved resultatlikhet om de 3 første plassene foretas omskyting på 2 baner som arrangøren peker ut på forhånd. Dette bekjentgjøres ved oppslag før stevnet begynner. Er det fortsatt likhet i antall treff foretas nye omskytinger til de 3 beste er kåret. Mester kåres utfra totalt antall treff.
For å styrke og utvikle vennskap mellom jegere i de nordiske land arrangerer Nordisk Jegersamvirke (NJS) årlig en jaktskytekonkurranse med hagle- og rifle – Nordisk Mesterskap i Jaktskyting. Som norsk gren arrangeres nordisk jaktskyting med noe forenklede regler i forhold til slik Nordisk Mesterskap i jaktskyting arrangeres. I Norge kan det arrangeres vanlige terminførte stevner, fylkesmesterskap (FM), landsdelsmesterskap (LM) og norgesmesterskap (NM) i nordisk jaktskyting.
Konkurransen omfatter følgende grener:
Hagleskyting
· Jegertrap 25 duer - max. 100 poeng.
· Lerduesti 24 duer - max. 96 poeng.
Rifleskyting, to av følgende tre alternativ skal inngå:
· Løpende elg 10 skudd - max. l00 poeng.
· Stillestående rådyr 10 skudd- max. 100 poeng.
· Jaktfeltløype 20 skudd - max. 100 poeng.
Nordisk jaktskyting avvikles normalt over 2 dager, med en haglegren- og en riflegren hver dag. Ved norgesmesterskap med stor deltakelse, kan det være aktuelt å utvide arrangementet til flere dager, med en øvelse hver dag.
I nordisk jaktskyting som norsk gren konkurreres det individuelt hvor sammenlagt resultat for samtlige 4 grener teller. Det utdeles ikke premier for hver enkelt gren. Ved FM, LM og NM i øvelsen kan det også konkurreres om lagpremier. De 3 beste skyttere fra laget/foreningen utgjør laget.
Sammenlagt.
Omskyting om de tre første plassene individuelt og i lagkonkurransen skal skje som følger:
· løpende elgfigur 10 skudd,
· jegertrap 25 skudd.
Når det gjelder omskyting i lagmesterskapet skjer denne mellom de 3 beste skytterne i respektive lag. Omskyting på løpende elgfigur skal skje selv om konkurransen ikke omfattet denne grenen.
Ved poenglikhet for fjerde beste skytter og dårligere skal det prioriteres etter følgende rangering:
1. Lerduesti
2. Elgskyting
3. Jegertrap
4. Rådyr
* Det forutsettes jegermessig korrekt håndtering av våpen, noe som betyr full sikkerhet.
* Brudd på sikkerhetsbestemmelsene kan etter juryens avgjørelse
medføre utestenging fra konkurransen.
* Våpen skal bæres brutt og våpen med sluttstykker med sluttstykket bakre stilling.
* Det er ikke tillatt å lade våpen annet sted enn på standplass og først etter klarsignal fra dommer. Våpenet skal holdes i skyteretningen
når det lades.
* Prøveskyting, klikk og innskyting får kun foregå på anvist plass.
* Skytteren får ikke snu seg på standplass hvis ikke våpenet er åpnet og patronene tatt ut. Selv ved stans i skytingen og ved bytte av standplass eller skytestilling skal våpenet åpnes og patronene tas ut.
* Hver enkelt deltaker skal kjenne reglene for nordisk jaktskyting.
* Det er videre hver enkelt deltakers plikt å kjenne til og følge de generelle bestemmelsene for konkurranser i jaktskyting med hagle og rifle, og opptre korrekt i forhold til disse reglene og de spesielle reglene som gjelder for nordisk jaktskyting.
* Dommerens avgjørelser får ikke kritiseres på standplass.
Overtredelse av denne bestemmelse kan etter juryens avgjørelse
medføre utestenging fra konkurransen eller annen straff.
* Dersom en skytter ikke følger reglementet, forsinker skytingen, eller opptrer usportslig, skal dommeren advare skytteren.
Etter tre advarsler i samme serie er skytteren diskvalifisert. Andre evt. oppnådde grenresultat skal annulleres.
For grovere forseelser - selv enkeltvis - kan skytteren i andre tilfeller etter juryens avgjørelse utestenges fra konkurransen eller tildeles annen straff.
* Før konkurransen skal det plukkes ut en jury bestående av tre medlemmer. Jurymedlem. skal ha erfaring innen konkurranseskyting med hagle og rifle. Arrangøren tar ut 1 jurymedlem fra arrangøren og 2 fra deltakerne.
* Juryens oppgaver er blant annet:
· under skyting, kontrollere at reglene følges,
· kontrollere at reglene for våpen og ammunisjon overholdes,
· i samråd med dommerne ta avgjørelser i spørsmål vedrørende
tekniske feil eller andre forstyrrelser i konkurransen,
· behandle protester,
· fastsette straff for skytter som har vist usportslig opptreden.
· fastsette evt. diskvalifikasjon eller annen straff for skytter som
ikke har fulgt sikkerhetsbestemmelsene eller opptrådt med våpen på en ikke akseptabel måte.
* Juryens bestemmelser er endelige og kan ikke overprøves.
* Det er tillatt å protestere til juryen på avgjørelser med unntak hva gjelder dommerens avgjørelse vedr. treff, bom eller feil lerdue.
* Protest skal gis skriftlig, senest 30 minutter etter at laget har avsluttet sin serie. Jfr. pkt.3.7.3.
* Våpen, ammunisjon m.m.:
a) Alle typer hagler, som er tillatt brukt til jakt i Norge kan brukes.
b) Største tillatte kaliber er 12.
c) Samme våpen skal brukes i begge grenene. Bytte av løp/choke/trangboring er ikke tillatt. Jfr. pkt.13.4.
d) Våpenet skal ikke være utstyrt med rekylbrems (compensator) eller liknende
e) Avtrekket skal være innstilt slik at det kreves et trykk på minst 1,5 kg for å utløse tennstempelet.
f) Største tillatte hagldiameter er 3,0 mm.
g) Største tillatte haglvekt er 28,5 gram.
h) Det skal benyttes blyfrie hagl.
i) Sporlyspatroner og svartkruttpatroner er ikke tillatt.
* Det skal brukes miljøduer. Lerduene skal ha normal størrelse - diameter 110 mm (+/- 1 mm), Høyde 25-26 mm, vekt 100- 110 gram.
* Hvis en skytter er uenig med dommeren ved bedømming av et skudd, skal skytteren rekke opp en arm og melde "protest". Dommeren skal da avbryte skytingen og etter kontakt med sidedommerne fastholde eller endre sin tidligere beslutning.
Dommerens endelige beslutning hva gjelder treff, bom eller feil lerdue kan ikke føres videre til juryen.
* Det gis 4 poeng for hvert treff.
* Konkurransen avvikles i samsvar med reglene for jegertrap.
* Våpenet får kun lades med en patron.
* Grenen arrangeres som en separat lerduesti med fire standplasser. På hver standplass kastes 6 lerduer.
* Duene kastes i ulike vinkler og skal gi mulighet for ulike typer skudd - skudd rett frem, sideskudd og motskudd i ulike vinkler.
* Stasjonene skal arrangeres slik at skyteavstanden ikke skal overstige 25 m. Ved rette eller skrå bakskudd innebærer dette at en normalt rask skytter rekker å skyte før duen/duene har kommet ut på 25 meters hold.
* Duene kastes som enkeltduer og/eller doubleer.
* Duene kastes ut i ukjent rekkefølge for skytteren. Rekkefølgen bør forandres fra skytter til skytter.
* Kastemaskinene skal ikke være synlige for skytter.
* Skytesektor skal meddeles skytter av standplassleder. I de tilfeller hvor skytesektoren er veldig stor kan, for å unngå alt for høy vanskelighetsgrad - evt. andre opplysninger gis av standplassleder. Slik informasjon skal da gis til samtlige skyttere.
* Etter ordre fra standplassleder skal våpenet lades med to skudd.
Når skudd er løsnet skal skytteren uten anmodning fra standplassleder lade om. Ny due skal ikke kastes ut før standplassleder er sikker på at skytteren har ladet om. Det lades med to skudd. Til enkeltduer kan to skudd benyttes.
* Våpen, ammunisjon, siktemidler m.m.
a) Samtlige rifler tillatt brukt på jakt kan benyttes.
b) Kaliber skal være minst 6,5 mm.
c) Samme våpen skal benyttes i begge grenene
d) Våpenet skal ikke være utstyrt med rekylbrems, vekter eller andre anordninger som vanligvis ikke brukes på jakt.
e) Våpenets vekt med siktemiddel, og innsatt tomt magasin skal ikke overstige 4,5 kg. Våpenet veies med alle deler på plass.
f) Avtrekket må være slik innstilt at det kreves en kraft på minst 1,5 kg for å utløse tennstempelet.
g) Alle typer ammunisjon er tillatt, med unntak av sporlys og eksplosive kuler.
h) Kikkertsikte får ikke ha større forstørrelsesgrad enn 9 ganger.
* Mål
a) Elgfigur i naturlig størrelse skal benyttes.
b) Ringene skal være (utvendig diam.) 15, 25, 35 og 45 cm.
Utenfor ringene ligger et asymmetrisk treffområde.
c) Ringenes poengverdi på figuren er 5' , 5, 4 og 3.
Treffområde (T) har ingen egen poengverdi.
d) Ved konkurranse gjelder følgende poeng: 5'= 10, 5=8, 4=6, 3=4.
* Elektroniske skiver: Skiver som anvises elektronisk godkjennes
på lik linje med skiver som anvises manuelt. Skivene skal ha
ytre mål, farve og utseende som de godkjente pappfigurene.
Treffområdet kan ha påtrykket konsentriske ringer (lik den
ordinære figuren), eller treffområdet kan være sort med inner-
femmeren i farvenyanse. Denne farvenyansen skal ikke skille
seg skarpt ut fra resten av figuren.
Løpende figur kan ha et treffområde, med hode i begge farts-
retninger.
Det stilles samme krav til nøyaktighet som i DFS.
* Skyteavstand: Eksisterende godkjente baner. Men jfr. pkt. 12.1 i
rifledelen.
* Serien består av 10 enkeltskudd - fem mot venstregående og fem mot høyregående figur. Figurene veksler regelmessig.
* Åpningen - den strekningen dyret kan påskytes - skal være 23 m
* Figuren skal passere åpningen på 4,5 +/- 0,5 sekund.
* Skytestilling er stående uten støtte.
* Når skytteren har ladet, skal han/hun innta ferdigstilling. Kolben skal være synlig under overarmen. Skytteren skal være plassert slik i forhold til skytebord og sidevegg at det tydelig fremgår at disse ikke brukes som støtte.
* Når skytteren er klar til å skyte, melder han/hun "klar". Dommeren starter umiddelbart figuren. Skytteren skal stå i ro til en del av dyret er synlig.
* Før serien vises to prøvesprang. Skytteren har rett til to prøveskudd. Dette anvises samtidig.
* Etter prøveskudd skal, hvis skytteren ønsker, gis rimelig tid for å justere siktemiddel.
* Skytteren starter serien ved å melde "klar", deretter kommer figuren fortløpende uten kommando.
Anvisning skjer etter 5. og 10. skudd.
* Hvis skytteren ikke løsner skudd mot figuren under ett ordinært sprang, og årsaken ikke er våpen- eller ammunisjonsfeil anses skuddet som løsnet med bom som resultat.
* Ved avbrudd i skytingen av mer enn fem minutters varighet har skytteren krav på to nye prøvesprang. Dommeren skal i slike tilfeller kommandere "nye prøvesprang".
* Hvis skytteren av en eller annen grunn oppdager noe som gir grunn for å stoppe serien, skal han/hun gi beskjed ved å strekke en arm i været og rope "stopp".
Har skytteren skutt, kan skytteren kreve at spranget annulleres.
Dette må skje før skuddet anvises.
Hvis dommeren ikke finner skytterens krav om opphør av skyting berettiget, aksepteres ikke et evt. krav om at spranget annulleres og dommeren gir ordre om fortsettelse av skyting. Skytteren straffes med to poeng minus.
* Anser dommeren at skytteren drøyer unødvendig lenge før han/hun melder "klar" gir dommeren signalet "30 sekunder". Etter 30 sekunder starter dommeren målet selv om skytteren ikke har meldt "klar".
* Anvisning kan skje elektronisk, med markørspade eller på annen tilfredsstillende måte.
* Mål
a) Figur av råbukk i naturlig størrelse skal benyttes.
b) Ringene består av sirkler med utvendig diam. 10, 15 og 20 cm.
c) Poengverdien er 10, 9 og 8.
* Skyteavstanden skal være 75 - 110 m.
* Skytetiden er maksimalt 5 minutter.
* Serien består av 10 skudd i følgende skytestillinger og i følgende
rekkefølge:
a) Fire skudd liggende (høyere stilling er tillatt).
b) Seks skudd knestående, sittende eller stående. Skytteren får
selv bestemme hvilken skytestilling han/hun vil bruke.
c) Skytestav eller lignende får ikke benyttes.
Prøveskudd er ikke tillatt.
* Skytebanen skal tilfredsstille følgende krav:
a) Det skal være minst en meters avstand mellom skytterne.
b) Figuren, som det skal skytes på fra hver enkelt standplass, skal være plassert rett foran skytteren.
c) Standplass og figur skal ha identiske nummer.
d) Nummeret på figuren skal kunne sees fra standplass uten bruk av kikkert eller lignende.
e) Arrangøren plikter å ordne skytingen slik at to figurer tilbys hver skytter, en for de fire skuddene i liggende og en for de seks i valgfri stilling. Et annet alternativ er å bytte figur etter fire skuddene liggende.
* Når samtlige skyttere har inntatt sine plasser og gitt beskjed om at de er klare beordrer dommeren:
a) Liggende skytestilling!
b) Lad!
c) 30 sekunder igjen!
d) Serien begynner - ild!
Hver enkelt skytter gjennomfører skytingen uten stopp. Etter fire skudd liggende inntar skytteren på eget initiativ - med åpent og tomt våpen, knestående, sittende eller stående skytestilling, lader og skyter ytterligere seks skudd innenfor den fastsatte maksimumstiden.
Når skytteren har fullført serien, skal han/hun kontrollere at våpenet er tomt, legge det på standplassen og selv bli stående på standplassen til alle skyttere er ferdige med sine serier.
Anvisning gjennomføres etter dommerens avgjørelse.
Den som har for mange skudd i figuren sin kan trekke fra disse, dersom det kan skilles på kaliber. Er det for mange skudd av samme kaliber, trekkes de dårligste skuddene i fra under forutsetning av at det mangler tilsvarende antall skudd av samme kaliber i annen figur. Dersom det ikke mangler skudd i andre figurer, trekkes de beste skudd i fra tilsvarende det antall som er for mye.
* Jaktfeltløypa omfatter 20 skudd fordelt på fire standplasser. Så vel løpende som stillestående mål kan benyttes.
* Mål:
a) Arrangøren avgjør hvilken figurer som skal benyttes.
b) Figurene skal bestå av tre ringer med poengverdiene 5, 4 og 3.
* Elektroniske skiver: Skiver som anvises elektronisk godkjennes
på lik linje med skiver som anvises manuelt. Skivene skal ha
ytre mål, farve og utseende som de godkjente pappfigurene.
Treffområdet kan ha påtrykket konsentriske ringer (lik den
ordinære figuren), eller treffområdet kan være sort med inner-
femmeren i farvenyanse. Denne farvenyansen skal ikke skille
seg skarpt ut fra resten av figuren.
Jaktfeltfigurer skal til en hver tid holde gjeldende krav fastsatt av
Jaktskyteutvalget.
Det stilles samme krav til nøyaktighet som i DFS.
* Skyteavstand mm.
a) Skyteavstanden skal være mellom 50 og 200 meter.
b) På avstander over 140 meter skal det gis mulighet for støtte våpenet.
c) Skytestav, stolpe eller annen støtte som får benyttes skal finnes på standplass.
* Arrangøren avgjør skyteavstand og skytestillinger
* På hver post med stillestående mål skal skytteren skyte på to ulike figurer. Figurene bør være satt opp på ulik avstand.
* Skytingen foregår med to og to skyttere som skyter samtidig.
Arrangøren avgjør skytetid på hver enkelt post.
Hvis løpende mål inngår i jakfeltløypa får deltakerne skyte en og en på den/disse stasjonene. Dersom det går å arrangere stasjonen slik at begge skyter samtidig er det å foretrekke.
* Informasjon, m.m.
a) Figurene som forekommer i løypa skal være oppslått ved utgangspunktet .
b) Skriftlig informasjon vedrørende skytestillinger, tidsfrister, kommando m.m. skal deles ut til hver skytter
Den som har for mange skudd i sin figur får trukket disse, hvis de kan skilles på kaliber. Ved et skudd for mye av samme kaliber, trekkes det dårligste skuddet, hvis det mangler et skudd av samme kaliber i en annet figur. Blir det et skudd for mye av samme kaliber, og det ikke mangler skudd i en annen skive, skal det beste skuddet trekkes. Ved to og flere skudd for mye i skiva skal det skytes om, hvis det ikke kan skilles på kaliber.
Figurer godkjent til elgskyting og jaktfeltskyting i Norge kan benyttes. Dersom det benyttes 5-delt råbukkskive skal det beregnes poeng etter følgende regler:
1 = 7 poeng
2 = 8 poeng
3 = 9 poeng
4 og 5 = 10 poeng
Bekledning under konkurransen skal være "jegermessig", tilpasset, etter gjeldende klimatiske forhold. Det er ikke tillatt å bruke spesielle skytejakker/skytebukser/ skyteoveraller som har spesiell stopping innvendig og utvendig eller som har andre spesielle anordninger som har til hensikt å virke støttende under skytingen.
Tvilstilfeller vedrørende bekledning avgjøres av juryen.
* Ved klikk eller andre tekniske feil skal skytteren med en gang påkalle dommerens oppmerksomhet ved å varsle "funksjonsfeil".
Hva gjelder "funksjonsfeil" ved skudd mot stillestående rådyr, se nedenfor.
Skytteren blir stående/værende med våpenet i skyteretning uten å åpne det eller røre sikringen.
Dommeren skal avbryte skytingen og kontrollere våpenet
* Er skytteren selv skyld i at han/hun ikke får løsnet skudd, ansees skuddet som løsnet med bom som resultat.
Selvforskyldte tilfeller:
a) Skytteren har ikke meldt funksjonsfeil som nevnt ovenfor – har åpnet våpenet - har rørt sikringen.
b) Våpenet er sikret.
c) Våpenet er ikke ladet.
d) Våpenet er ladet med feil ammunisjon.
* Dersom skytteren ikke selv er skyld i at skudd ikke løsner – skytteren har ikke gjort noen feil - har skytteren rett til å fullføre serien og godskrive resultatet.
Dette gjelder bare ved tre tilfeller i hver haglegren og ved ett tilfelle i hver riflegren. Ved mer enn tre gjentatte feil dømmes de skudd som ikke kunne løsnes som bom.
Ikke selvforskyldt grunn:
a) Feil på ammunisjon - klikk
Mekanismen skal være utløst.
En patron av samme slag som tidligere benyttet finnes i kammeret.
Anslag skal finnes i tennhetten.
b) Kula eller haglladningen/hagelkoppen har ikke forlatt løpet.
c) Våpenfeil som skytteren selv ikke har forårsaket, og som skytteren ikke kunne ha forutsett og gjort noe med før skytingen startet.
* Kan feil på våpenet ikke påvises omgående, har skytteren rett til å fortsette skytingen med samme våpen eller annet våpen ved en senere anledning etter avtale med dommeren. Tilsvarende gjelder ved omskyting på stillestående rådyr, og det konstateres våpenfeil som har forårsaket at skytteren ikke har fått avfyrt samtlige 6 skudd.
De fylkeslag som ønsker å ha med deltagere på det norske laget til Nordisk mesterskap i jaktskyting, arrangerer hvert år et uttagningsstevne med fullt program. Fylkeslagene kan samarbeide om slike uttagningsstevner. Samarbeidet skal klart fremgå av terminlisten for alle de samarbeidene fylkeslag. Resultatene meddeles skriftlig til NJFF innen 15. juni.
Laget tas ut slik:
1. Eventuelle norske gullmedaljevinnere individuelt fra foregående års nordiske mesterskap tilbys plass på laget.
2. Hvert fylke som har hatt uttagningsstevne (FM) disponerer en plass på laget.
Plassen skal gå til den som har oppnådd best plassering i uttagningsstevnet, men minimumskravet for å delta i Nordisk sammenheng er 325 poeng..
Dersom ikke vinneren har anledning til å delta, går plassen til den med nest best resultat eventuelt den med tredje beste resultat o.s.v. Dersom ingen av de som har fullført uttagningsstevnet i fylket har anledning til å delta på landslaget, går fylkeslagets plass inn i den kvoten som tildeles under norgesmesterskapet i nordisk jaktskyting.
3. De resterende plasser på det norske landslaget tas ut på bakgrunn av resultater oppnådd på norgesmesterskapet i nordisk jaktskyting, men minimumskravet for å delta i Nordisk sammenheng er 325 poeng.
Nordisk mesterskap i jaktskyting har som formål å styrke og utvikle samarbeid og vennskap mellom jegere i de nordiske land. Mesterskapet arrangeres hvert år i august måned. Arrangementene foregår i følgende rekkefølge: Finland, Norge, Danmark og Sverige. Hvert land stiller med et landslag med inntil 25 skyttere. Nordisk Jägersamvirke har utarbeidet regler for arrangementet. Disse kan avvike noe fra det reglement vi arrangerer nordisk jaktskyting etter i Norge. Deltakerne på det norske landslaget får Nordisk Jägersamvirkes regler utdelt.
1. Den som av jaktskyteutvalget er utpekt til å være NJFF`s representant ved et NM skal i god tid – 3-6 mnd. – før NM-start ta kontakt med arrangøren for om nødvendig bistå med planleggingen og tilretteleggingen av skytebaner, skyteposter og lignende.
En av jaktskyteutvalgets faste representanter skal en mnd. før arrangementet starter besøke arrangøren og godkjenne anlegget.
2. Representanten har det overordnede kontrollansvar for hovedarrangementet. Han/hun skal i god tid før NM starter, og etter avtale med arrangøren, besøke denne og stevneområdet for å kontrollere at baner, løyper, figurer og lignende er i henhold til gjeldende regelverk, og at sikkerheten er ivaretatt.
3. Representanten skal være tilgjengelig i stevneområdet så lenge hovedarrangementet er i gang, og er den person som uttaler seg og tar avgjørelser på forbundets vegne.
Representanten skal være medlem av juryen. De to øvrige jurymedlemmene utpekes av arrangøren, som også oppnevner juryens formann. Denne er samtidig stevneleder.
4. Dersom forbundet er representert med mer enn en person ved samme stevne, skal disse på forhånd avtale en ansvarsfordeling som meddeles arrangøren.
Forbundsrepresentanten har kontrollansvaret for hovedarrangementet. Når det gjelder ”presskytingene” har representanten kun ansvaret for det sikkerhetsmessige.
5. Ved åpning og avslutning av NM bør representanten holde en hilsningstale til arrangøren. Under premieutdelingen skal representanten dele ut NJFF`s plaketter. Representanten har ansvar for at en passende gave (vanligvis forbundets bordvimpel med gravert plate på foten) fra NJFF blir overlevert til arrangøren.
6. Representanten har ansvar for at NJFF`s vimpel og banner ”Velkommen til NM” er på plass. Han/hun skal påse at arrangøren, omgående etter endt stevne, returnerer vimpelen og banneret til NJFF, Hvalstad, eller sender dette til arrangøren av et påfølgende NM.
7. Representanten får dekket sine reiseutgifter og eventuelt tapt arbeidsfortjeneste av NJFF og oppholdsutgifter av arrangøren.